Vi har hatt en borgelig regjering I fire år nå og år etter år blir vi av FN kåret til verdens beste land å bo i. Til tross for kåringen klager og syter vi som noen små barn som har middagen på bordet, men må vente til etter middag med smågodtet. SV Kristin har alltid skreket høyest i klassen. Hun har alltid villet dele ut de største og de mest fristende godteposene, men nå som hun har skaffet seg noen gode, og svært innflytelsesrike samarbeidspartnere skal vi få observere hennes opptreden rundt kongens bord.

Nå er det nok ikke bare å slenge ut løfter om at gresset er grønnere på den andre siden. For nå står vi rimelig håpefulle midt oppi den grønne enga til Kristin, Jens og Aslaug. Håper de steller med gresset på sin side, som de skulle ha stelt med den forfalne, rosa fasaden på Ruseløkka skole. Mulighetene er jo til stede I og med at Hagas fingre forhåpentligvis er like grønne som Senterparti logoen.

Etter valgseieren til Jens, ble det fordøyd mye kaker og brus. Men nå venter en helt annen meny,(kelner) kamelene står I kø. Selv om han sjarmerte bestemor I senk, og tydeligvis en del andre ikke vet hva som kommer til å skje middelaldrene kvinner, får vi håpe han også håpe han klarer å sjarmere Kristin og Aslaug. Han må nok skru opp sjarmen sin enda et par hakk for å komme igjennom med sin vilje angående oljeutvinningen, gasskraftverk, sosialhjelpsatser og skolepolitikk. Og når det kommer til EU, må han virkelig bruke alt som står I hans makt for å jekke opp sjarmen det siste hakket.

Ikke akkurat min intensjon å rakke ned på den nye regjering for den har ennå ikke gjort sin fulle entreè, men jeg, som mange andre, hadde det nokså bra før. Så får vi se om vi får det noe bedre med kamelkameratene enn vi har hatt det med sentrumskameratene.