Hvor går grensa mellom spøk og alvor? Hva er egentlig en grense, Svinesunds brua? Hvorfor reagerer vi forskjellig på en spøk? Hva kan vi le av? Jeg har tulla med mange i livet, de fleste har tatt spøken bra, men ikke alle. Håper ikke det blir noen regler som forbyr humor, for humor er som en del av meg, akkurat som min beste venn.

 

Det første du tenker på når jeg sier humor er: Hahahehehihi og kanskje litt hoho. Hvordan vi reagerer på en spøk er forskjellig fra person til person. En smart måte å tulle på er jo selvfølgelig å tulle med religion. Alle religioner har jo selvfølgelig den samme humoren, og reagerer selvfølgelig like bra på en spøk. Et eksempel som mot beviser dette er jo karikatur tegningen av den islamske profeten Mohammad. Det var jo en innetier, men muslimene reagerte med sinne! Jeg forstår dem så godt! Det at en tegner en profet på et papir med en penn er jo helt katastrofe! De har all rett til å brenne det norske flagg og true oss på grunn av en tegning på et papir. Særlig når vi i Norge har ytringsfrihet og lov til å trykke det vi vil.

 

For å være seriøs igjen, hvorfor reagere slik? Det er lov til å reagere dårlig. Det er lov å si sin egen mening. Det er en lov å ha menneskerettigheter, men det å prøve og drepe en som har tegnet en tegning er vel litt i overkant? Spesielt når vi har lov til det. Hallo, en tegning! Alle land har dessverre ikke lov til å si sin egen mening og er de er kanskje påvirka litt for mye av sin religion. Man kan vel si her at tegneren gikk over grensa, men det gjorde jaggu meg muslimene også! Et Gammelt ordtak passer til dette eksemplet: Pennen er mektigere enn sverdet. Jeg må si meg litt uenig i det. Kommer du med penner i en krig er du ganske ferdig.

 

Men hvor går egentlig grensa mellom spøk og alvor? Grensa kan forklares lett. Vi har Norge og Sverige, mellom landene er det ei bru, Svinesunds brua. Det er faktisk to bruer, men vi holder oss til den nyeste. Hvis du en dag kjører bil fra Norge til Sverige krysser du grensa, fra å være smart til dum. Så enkelt er det. Men det du ikke tenkte over nå, var at det var en spøk som gikk over grensa. Fordommer kan hjelpe når en spøk går over grensa. Så hvis du sier til en du ikke kjenner at han er dum er det ganske vanskelig å tolke det som en spøk. Utrolig nok. Det at man kaller noen dum, kan jo være positivt for noen, men mest negativt. Kaller du en dum en gang er det, jaja, haha. To ganger, hmm, ha. Tre ganger, hørt det før. Den fjerde gangen begynner det å bli mobbing.

 

Jeg mener det ikke finnes en direkte grense, jeg ville mer kalt det en overgang. Litt som overgangen mellom frossen pizza og stekt pizza. Først er pizzaen frossen og så tar det en tid og på den tiden forbereder den seg på å bli stekt. Så pizzaen går trinn for trinn. Den er ikke frossen i 10 minutter og så plutselig er den stekt. Så når folk sier den gikk over grensa så tenker jeg på den pizzaen som er frossen i 10 minutter og så er den plutselig stekt. Sier de at den har en overgang er det mye bedre. Der er vi mennesker forskjellige, igjen. Hvis noen spøker med meg kan det ta litt tid før det blir noe alvor ut av det. Noen reagerer kanskje litt mer på den pizzaen som er frossen for plutselig blir stekt. Hvis en sier ‹‹Morra di›› til en, så kan han bli temmelig stekt.

 

For å forklare stadiene for før grensa/overgangen, på grensa og over grensa kan vi se på denne:

 

 

Parodier er det ingenting som slår! Du sitter i stolen og holder på å le deg i hjel mens du ser på Kristian Valen parodiere de trege vitsene som nyhetsreporteren sier når de bytter en sak. Og best av alt er jo når folk parodierer deg! Når de trekker fram de svakhetene du selv har. De du egentlig vil skjule fordi det er ditt privatliv, men det du tenker er jo selvfølgelig så lenge folk ler går det bra. Tja, spørs vel det. En typisk spøk som går over grensa er nemmelig å parodiere folk. Bård Tufte Johansen parodierte Tom Norli på et program for ikke så lenge siden. Den parodien var vel på svenske sia av Svinesunds brua, og det ble store oppsalg i mediene.

 

For å ta en liten konklusjon helt på slutten så er vi enige om at folk reagerer forskjellig og at man må være forsiktig med hva man sier. Prøv og hold deg til Norge når du forteller spøker, ikke kryss Svinesunds brua. Grensa på spøk og alvor bedømmer man selv. Til slutt hvis du skal i krig så bruk sverd, ikke penn.