Vi lurer av og til på hvorfor noen er morsomme å være morsomme om, og noen ikke er det – sånn offisielt i alle fall. Mange, og kanskje de fleste, syntes Hitler-vitser eller svenskevitser er bra men en god og saftig samevits kan kanskje bli litt mer svett i noen sammenhenger.

Veldig artig kan det hele bli når vi sitter i godstolen og ser på for eksempel Dagfinn Lyngbø være usedvanlig festlig (syntes vi i hvert fall) på andres bekostning. Det eneste som egentlig er enda morsommere er å se tante Klara febrilsk prøve å holde igjen siden hun egentlig syntes så synd på alle samene, jødene, muslimene, pakistanerne og hvem det nå enn skulle være det går utover. Dessuten er hun jo et dannet menneske. Det virker ofte som om god humor ikke er det for alle, i alle fall dersom noen kan se de.

For å være litt mer seriøs kan dette snus på hode: Mange emner virker bare mulig å ta opp i en komisk sammenheng da poengene ikke er spiselig om de blir lagt frem på en `saklig` måte. Det kunne vært interessant å se Erna Solberg på stortingets talestol be samene "ta rennefart og sykle rett inn i helvete" når de krever eiendomsrett for hele Nord-Norge. Vi tror vel egentlig at slike argumenter ikke er på plass i stortinget denne uken i alle fall.

På en annen side kan Johan Golden fra Radioresepsjonen be samene gjøre nøyaktig det samme og for det bli tildelt prisen for "årets humorinnslag". Erna Solberg ville med samme argument sannsynligvis oppnådd "årets dummeste utsagn pris". Vi syntes muligens at poengene bør frem og om det eneste mediet som "har lov" er komikerne så får de bare kjøre på. Det er vel faktisk ofte mange som er enige i poengene deres og at de blir satt på spissen gjør de både forståelige og dessuten ofte hysterisk morsomme. En ufarlig sikkerhets ventil kan det kanskje kalles, eller er det egentlig så ufarlig ?

Hundre tusen demonstranter, tre nedbrente ambassader eller angrep med øks er vel ikke muligens det en først ville kalle helt ufarlig. Altså er det ikke bare de humoren handler om det går utover. Humoristen selv kan også bli et offer og dessverre ikke bare for humoristiske virkemidler. Hvem som blir sittende igjen som idiotene her er nå i alle fall ikke vi i tvil om, men det hjelper gjerne ikke så mye om en allerede har en øks i skallen.

Et enkelt prinsipp syntes vi er bra både for hva som er morsomt og hva som er "snilt": Går spøken oppover er den alltid morsom og alltid forsvarlig. Dette burde da i alle fall tillatt humor på bekostning av politikere, se-og-hør kjendiser (de syntes i alle fall de er høyt hevet over oss dødelige) og selvfølgelig også Gud, Allah og hvilken annen allmektig skapning som får tegnet bombe i turbanen.

Det som ikke er like snilt er å angripe grupper som ikke kan forsvare seg selv. Ikke mange hører hjemme her heldigvis da et forsvar ikke trenger å være mer enn noen velvalgte ord.

Både samer, pakistanere, bergensere, muslimer, kjendiser og engleskolelærere kan forsvare seg. Om de bruker hode klarer de kanskje også å vinne kampen ved å svare godt for seg. Humor som går mot utviklingshemmede eller andre tilsvarende svake grupper syntes vi i midlertidig er dårlig. Å forby denne type humor bør likevel være unødvendig. Faktisk så tror vi at begrensningen kommer av seg selv: Humor som sparker nedover er ikke morsomt!