Det å være bergenser er en stor fordel. Du kan fortelle de dummeste vitser, men snakker du med en skikkelig bergensk dialekt så er det garantert at folk begynner å le. Et eksempel på det er Ylvis-brødrene og Dagfinn Lyngbø. Om en østlending hadde fortalt en sløkket vits, så regner en bare med at han er en stakkar med dårlig humor. Om en er fra Stavanger så hjelper det ikke uansett hvor god vitsen er, den blir bare ikke morsom. Men da ler vi bare av dialekten.

Men livet som bergenser er jo ikke bare en dans på roser. Du blir stemplet som gretten, og det kan ofte oppstå misforståelser. Om du skal si «jeg kan ikke», så blir det til «kanshe», noen som ofte blir oppfattet som «kanskje». Og har du fått en ny bukse så får du et «Slit ‘an!». Om en sier det til en ikke-bergenser så tolker de det som «Bruk den så mye at den blir ødelagt!».

Også må jeg jo ikke glemme mannen som brakte stolthet og berømmelse til dialekten vår; Sid. Eller dovendyret som har brakt stolthet til dialekten vår blir vel mer rett. Uten Sid og dialekten hans hadde «Istid» bare vært en gigantisk hårete elefant og en sabeltiger med overbitt som bar rundt på en baby og Bergen hadde bare vært en gjeng med misforståtte, gretne, brannsupportere som gikk rundt i regnet på bryggen og spiste skillingsboller. Og Sid sitt kjente sitat «Hei shjokken, knip’ienn neste gang!» kommer aldri til å bli glemt.

Joda, bergensere og nordmenn generelt er gode på det med humor. Görel Kristina Näslund, forfatter og psykolog, har sagt at humor, latter og glede kan forebygge stress, minske smerteopplevelser, redusere spenning og bidra til bedre helse. Om det er sant at det minsker smerteopplevelser, så skal jeg sitte og le som en gal neste gang jeg er hos tannlegen.

Og visste du at på 1500-tallet forskrev leger latter som den beste medisinen mot forkjølelse? Så altså etter fem år med legeutdanning så sender de pasienter hjem med beskjed om å le. Imponerende.

Humor kan være så mangt. Noen ler av alle de kreative dødene i skrekkfilmer, mens andre finner det usedvanlig morsomt om du gjømmer deg bak hendene og sier «Hvoj ej du? Dej ej du!!» som om du mangler tunge. Sistnevnte er selvfølgelig babyer. Babyer ler av absolutt alt, og om noe ikke får dem til å le, så får det dem til å gråte. Og om en baby ler, ja da ler alle.

Humoren forandrer seg med alderen. Jeg husker den tiden da Pappas du- liker-vel-ikke-is-spøk utløste hysterisk latteranfall. Så kommer tenåringshumoren som ofte kan bli litt i drøyeste laget eller barnsligere enn før. Deretter har du voksenårene hvor du har nok av å le av dine egne barn. Og i slutten av livet så kommer alle disse pessimistiske og dype spøkene om livet og døden, som «Aldri i livet om jeg sløser penger og kjøper en grønn banan, den modner nok ikke før min tid er omme!».

Humoren varierer også fra by til by og dialekt til dialekt. Oppe i Nord-Norge skal du lete lenge etter en person uten grov humor. Jeg vet ikke om det er dialekten eller humoren, men det høres uansett grovt ut! Nordlendingenes ord som «kjerring» og «forbanna» har gjort mange ikke-nordlendingers kjerringer ganske så forbanna. Og på Østlandet finner du fjortishumoren. Du vet ikke hva poenget med vitsen egentlig er for den drukner i «lissom», «assa», «jeg bare», «hæliheeet» og andre ord som ikke passer seg her. De står i stor kontrast til Sørlandet. Der har de så uskyldig humor, men her tror jeg også at dialekten spiller mye inn. De kunne ha fortalt de drøyeste og groveste vitser, men det høres ut som at de forteller god natt-historie til et lite barn. Og på Vestlandet så har du alle disse grautete dialektene. Drar til bygda så skjønner du ikke bæret av hva de sier. Du oppfatter kun ord som «itkje» (norsk oversatt: ikke) og «Jauuda», så du bare står der og nikker og ler og håper at det var en vits som ble fortalt. Jauuda, språk har stor effekt.

Vi har jo alle hørt at komma kan redde liv. Om vi har vært så uheldig å bruke komma på feil sted, ja da får vi hele historien om kongen som skrev «Heng ham, ikke vent på meg» i stedet for «heng ham ikke, vent på meg», slik at en stakkars mann mistet livet, rett i fleisen.

Men i disse dager går det vel mer i «Autocorrect» tabber. Det er et program på Iphonen som automatisk retter, ofte på de feile stedene. De fleste Iphone-eiere har vel opplevd en eller to ganger at meldingen har blitt til noe ganske så perverst takket være «autocorrect». Det har med årene blitt så mange at det er oppdrettet en egen side hvor en kan legge ut slike meldinger.

En ting som aldri slår feil om en vil le, er ironisk nok latter. En har alle en tante som har latter som en hyene, en venn som ler som om hun/han er døende, og en pappa som brøler så høyt at en får hjertestopp. Og en kan bare glemme å være sint på noen som ler. En feiler totalt, klarer ikke å holde seg og må til slutt gi opp.

Det finnes ikke noe stoltere øyeblikk i verden enn når en har fortalt an vits som alle overaskende nok begynte å le av. Og om du forteller noe som ingen ler av, så kan du bare redde det med «Du måtte ha vært der for å skjønne det!», eller «Det er internt!». Ja, intern humor er en fin ting! Du og en annen kan ligge i kramper på gulvet og le, og ingen skjønner hvorfor. Også er det den flaue situasjonen når en skal fortelle en vits men ikke klarer å fullføre for en ler så en rister, slik at vitsen blir helt meningsløs.

Men så det det jo ikke alltid en skal le. Men alle vet jo at alt blir helt hysterisk morsomt når en absolutt ikke må begynne å le. Da må en holde seg så godt en kan, og det ser ut som at en står der med en potet i munnen og nynner. Det er noe av det mest forferdeligste som finnes, det å få akutt latterkrampe i alvorlige stunder. Vi har alle vært der.

Du hører det overalt; «Latter forlenger livet», eller «Latter er sunt!». Om dette er sant, så kommer jeg til å leve evig og være unaturlig sunn.

Jeg har vokst opp med to svært så spøkefulle foreldre, to søstre som finner noe morsomt ved ABSOLUTT ALT, og venner med verdens særeste humor. Men det finnes jo også et utrykk som sier «Å le seg i hjel». Så latter kan enten gi deg lengre liv, eller drepe deg.

Joda, du finner humor overalt. Enten det er norsk bygdehumor, fjortis humor, grov humor, tørr humor, drøy humor, over-streken humor, intern humor, helsebringende humor, pessimistisk humor, livreddende humor eller drepende humor. Så lenge det får deg til å le, så har det gjort jobben sin!

Kilder:

http://www.sinnetshelse.no/artikler/en_god_latter.htm,
Görel Katrina Näslund, forfatter og psykolog
 24.05.2012