Hvem er gud?
Et kåseri jeg skrev på skolen, som jeg ble ganske fornøyd med. Handler om gud.
Karakter: 6 (10. klasse)
Hvem er egentlig denne guden som vi tror på? Vi har jo alltid tilbedt en mann langt der oppe, men er han der? Sitter han og koser seg med sine englevenner? Hva om han døde av omgangssjuke i går. Hva om han har blitt lei av oss. Vel, jeg lar tankene spinne rundt dette mysterium over alle mysterier.
Verden i dag er blant annet preget av hat, krig og desperate selvmordsbombere. Vi lever i et samfunn som er såkalt velfungerende, men hvor mange samtidig sverger til religion. I Norge har vi for eksempel snille dyktige politimenn, som hjelper katter ned fra trær. Mange av oss tenker ikke så mye over den store verden, selv om vi vet at det er et viktig tema. Vi går i kirken en gang i blant, men det er aldri noe stress. Det viktigste er jo at vi tror på noe!
De fleste av oss har en tanke om Gud. Mannen som stadig vekk hjelper oss, men som vi i det siste ikke har sett så mye til. Flere og flere stygge konflikter bryter løs i verden. Menneskeliv går tapt, men bryr Gud seg? Nei! Hvis jeg skal tippe har han skiftet jobb. Kanskje han har tatt første tog til Jupiter. Nå er han vell i full gang med å avle opp menneskeliv der også.
En annen tanke er jo at han har tatt seg en lur. Gud vet hvor lang tid gud kan sove. En sky er sikkert et mye bedre underlag enn min ”harde” seng.
Når jeg tenker meg om får jeg en ny ide. Hva om den usynlige mannen rett og slett har gått lei? Hva om han er ”dritt lei” av all den ondskapen vi presenterer? En god tanke etter min mening. Han har jo tross alt jobbet 24/ 7 i flere millioner av år.
Så begynner mennesker å slåss. Det er som om du har jobbet med en romrakett i 15 år, så eksploderer den når den når 100 meter over bakken, pga en litt for stram fjær. Det er slike ting man etter hvert kan bli gal av. En gal gud… Fantasien min løper løpsk. Hva om det finnes en gud som fletter fingre og bringer all tenkelig ondskap til live på planeten vår?
Det er vel sånn det er. Gud må ha blitt invitert til teselskap av selveste Satan. Dette takket han selvfølgelig ja takk til, og tok seg en tur ”nedom”. Etter et langt og hyggelig selskap (si 1000 år), ville han forståelig nok tilbake til himmelen, men hva var det som møtte han? Jo, en tjukk, gigantisk atmosfære som hadde svulmet opp grunnet diverse klimagasser. Alle bazookaene hadde vel sendt flere tonn Co₂ opp dit etter våre evige slåsskamper.
Så, hvem er egentlig den guden vi tror på? Er det en pensjonert gammel ”gubbe” som har slått seg ned på Jupiter? Er han en slags ”Tornerose”, med guddommelig søvn? Eller er han rett og slett fanget i helvete?En ting er sikkert; det finnes ingen fasit på akkurat dette, så jeg gir jobben videre til filosofene. I mellomtiden kan vi slåss og skape konflikter.
Hvem vet, kanskje han dukker opp en dag.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst