Folkens, vi blir daglig rammet av pressen. Montesgieux, Voltaire og Rosseau var store menn med edle motiver. Hadde de bare visst hva pressefrihet og skitten journalistikk kunne føre til da de innførte parlamentarismen, ville nok verden sett ganske annerledes ut I dag.

Pressen, det selvutnevnte organ I politikken. Dommer og bøddel I ett, de bryter alle regler og grenser bare for å kunne utøve ytringsfrihet, et ord de har klamret seg fast til siden de begynte sitt felttog.

Men hva med folkets og enkeltindividets personlige frihet? Hvordan kan det ha seg at et organ med pinlig redusert moral og etikk kan presse deg til å gjøre det de mener er best. Pressen toger fram som om de skal ha rett til å vite hva de vil om alt mulig.

Hvilken rolle spiller de I demokratiet? Jo de bestemmer samfunnsdebatten. De skriver som om de er et folkevalgt organ. Som en diktator velger de hva politikerne skal sette på dagsorden. Samtidig som de debatterer, kontrollerer,feilsiterer, manipulerer og lyver.

Når pressen har fulgt opp tvilsomme rykter om en stortingsdebatt på trappene lenge nok til de har tjent endel kjappe penger, men ikke lenge nok til at folket har blitt lei av saken, så pakker de sammen og toger videre. Vi får aldri høre noe mer om saken og folk flest antar at saken er oppklart og løst. Men den pinlige sannhet er at saken sannsynligvis aldri kommer opp I stortinget. Pressen en slags 90 årenes lovlig diktator som fjerner all form for byråkrati, og det er vel kjekt.

Narkotika-smugling er jo som kjent pressens viktigste inntektskilde. Korrupsjon og drap er også bra stikkord. Gjerne et par voldtekter og litt kidnapping her og der.Men flyulykker med hundrevis av døde mennesker som deg og meg, er toppen av kransekaka. Pr. I dag har vi null kontroll på hva pressen foretar seg. Pressens eget kontrollutvalg kan sammenlignes med en dårlig vits, men her har de ihvertfall innrømmet sin inkompetanse ved og I det hele tatt ha et slikt organ.

Like fantastisk er det også hver gang jeg ser en idrettsutøver komme utslitt og fortørnet over målstreken. Til og med en lite intelligent journalist burde få med seg, eller ihvertfall anta at utøveren er sliten. Og neida, han spør likevel undrende,"hvordan føler du deg nå?" Enda mere latterlig er det og se heseblesende presseoppbud løpe som noen nisser rundt friidrettstadion for å ta bilder av 100 meter finalisten, " stå slik", "hold ham på gullstol", "smil, hold armene over hodet!" Slik regisserer og forvrenger pressen virkeligheten hver eneste dag. Kan du tenke deg noe verre?Ja, det kan ihvertfall jeg.

Interaktiv presse er et nytt begrep som har kommet for å bli. Tenn da gjerne på en stavkirke, og ta bilder av nyheten. Spreng for eksempel Oslo Plaza I filler , mens Fotoapperatet Står pent og pyntelig på sitt stativ og knipser nyheten som blir til. Eller du kan også gjøre som noen intelligente journalister gjorde I Paris for en tid siden. De fant en prinsesse, som spiste middag med sin drømmeprins. Hun satte da avgårde I en fei. De forfulgte, De jaget etter, De presset henne I døden. Snipp snapp snute og prinsessa var av eventyret ute. Men noe vidunderlig hadde skjedd, en nyhet var født.