Vi blir født med ski på beina, vi dropper søndagsturen til fordel for Marit Breivik, og vi elsker å hoppe rundt i underbuksa å skrike ”MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅL!” når RBK scorer over Lyn. Nordmenn er et folk som aldri får nok av idrett; Ola og Kari Nordmann fryder seg når vinter-OL er på tv. Men for deg som ikke forstår seg på den vanlige mannen i gata; hvorfor er idrett så flott?

Hadde du spurt faren min, som har gitt sitt hjerte til fotballen, ville du fått en uendelig lang leksjon om hvor nydelig det er. Å slite ut sofaen har han absolutt ingen problemer med, og øl-vommen bare vokser med tida. Å se en haug svette menn løpe rundt på en stor, firkantet gressplen og sparke en ball rundt omkring og inn i et stort fiskegarn, ja det er noe av det vakreste i verden. Så vakkert at menn gråter. Det er vel litt femi vel, spør jeg, og blir nesten slått ned. Det er ingenting feminint med forball, det er jo maskulinitetens spill, mener faren min. Han har tydeligvis ikke fått med seg at Beckham fletter håret og går i skjørt… Dette beryktede spillet inneholder en masse blod, kjefting og ufint språk, så sensitive sjeler bør nok heller ta frem strikketøyet under NRKs store fotball-spesial...

En annen sport som pappaen min har forelsket seg helt i er rally. Har du noen gang hatt gleden av å høre Petter Solberg prate engelsk, så bare MÅ du se på rally en gang til. Bilkjøringa bryr meg midt i, men når gladgutten legger ut om hvor ”verri verri hæppi” han er, må du bare smile med. Det er imidlertid ikke språket pappa er så opptatt av, det er vel heller den råe kjøringa! Når pappa og lillebror skal se på rally, holder damene seg unna. Banning og ut,sagn som ”HØYRE! JEG SÅ HØYRE DIN STUPIDE JULEBUKK!” er ofte å høre fra stua under VM. Brøling er heller ikke noe det blir spart på når Subaru er på bærtur eller har motorproblemer. Gledesrop kommer først i slutten, hvis favoritten krysser mållinja først. Så spretter vi sjampanjen og så er moroa over.

Men du er ikke skikkelig helnorsk om du ikke er glad i ski. ”Ut på tur, aldri sur” var det en gang en lystig kar som sa. Han hadde tydeligvis ikke familie. Jeg mener, skitur med appelsin og matpakke er sikkert koselig det, hvis du ikke må drasse på tre grinete unger og ei kone som klager over tempoet og den sure minen din. Du kan jo få rynker! Nei, da er det heller bedre å sitte hjemme i stua og se på langrenn og utfor med en øl i hånda som eneste selskap, det mener i alle fall pappa. Han kan sitte i en hel time og banne over de skarve to og et halvt sekundene Finland vant over Norge med. Skandale! Jeg for min del, ser ikke poenget med å sitte stille og se på en horde menn med rim på barten gå på snøen ved hjelp av et par pinner i hånda og to planker på bena. Meningsløst.

”Men pappa,” må jeg jo noen ganger si, ”hva med ballet og kunstløp da? Det er jo også sport?”. Da rister fattern på hodet og forteller meg at dansing er noe sveklinger kaller sport kun for å terge oss andre som vet at det bare er noe tullball. Å sprette rundt i en rosa trikot er ikke idrett, det er bare møkk. Da må tante gripe inn. Hun sier at pappa bare er et svin som ikke aner hvor krevende dans er. Å løpe rundt på en bane og dumme seg ut kan vel alle, men å skape kunst med sin egen kropp er det færre som kan. Grasiøse former og elegante hopp er absolutt mer komplisert enn å styre et ratt. Nei, dans er noe av det vakreste i verden synes nå tante. Jeg synes hun har litt rett, men må nok være litt enig med pappa og si at ballett er noe for pingler.

Alt i alt vil jeg si at Norge er en nasjon bestående av 4,5 millioner idioter og at ordtaket ”det er typisk norsk å være god” er enda mer tåpelig enn det man skulle tro. Vi er en gjeng som drikker melk og spiser brunost hver dag, men som til syvende og sist bare er opptatt av sport hvis vi får se det på tv. Men man må jo være litt stolte av seg selv iblant da. ja, vi er en samling overstolte dårlig-tapere som tror vi er så mye bedre enn vi er. slik har det alltid vert, og slik vil det alltid bli.