Janteloven

Et kåseri om janteloven skrevet på videregående.
Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2009.05.24
Tema
Verdier

Rett etter de ti bud, er janteloven den mest nevnte loven i norsk politikk, media og hverdag. Du har ikke en sjanse til å glemme hva den står for. Jeg har et unormalt godt innsyn og forståelse for alle de viktige tingene i verdenssamfunnet, samtidig som jeg sitter på bred allmennkunnskap og har en god utdannelse. Jeg er en litt mye over gjennomsnittet god skribent, og uten tvil vet jeg at de spenstige ordformuleringene mine vil fenge deg. Mitt bruk av rette ord flettet inn på den rette plasseringen vil i tillegg få deg interessert og engasjert på samme måte som de treffende argumentene du snart skal få presentert. Derfor skal jeg personlig rette ”spotlighten” mot janteloven og hva den står for. Nå var du griseheldig.  

 

Irriterende, ikke sant? Får du lyst til å banke meg opp? Gi litt juling, banke litt vett inn i skallen min? Jeg skal ikke klandre deg for det. Jeg ga nemlig utrykk for at jeg var noe, og at jeg var bedre enn f. eks deg. Selvgode folk er rett og slett irriterende. Veldig irriterende. Jeg vil også påstå at de har evne og mulighet til å provosere alle: Fra den stilleste og mest positive skapning i landet, til en fotballtrener med aggresjonsproblemer. Jantelovens kjerne går ut på at du må få lov til å være så god eller dårlig som du er, uten at folk skal blande seg inn og rakke ned på deg. Det er helt ålreit. Men hva er poenget med å skryte? Hvorfor skal noen fremheve seg mer enn andre? Man skaper en misstemning på samme tid som en står i fare for å trekke andre fredelige borgere ned i dritten. Det er jo det som kan skje dersom du skal få lov til å tro at du er bedre enn andre. Samtidig som du overbeviser deg selv om din genialitet, kan du - uten at noen merker det, støte folk som ikke har like stort behov for å framheve seg selv. Noen og en hver kan vel kjenne seg igjen i situasjoner, både fra virkeligheten og fra amerikanske ”kvalitetsserier” på TV, hvor en gammal kjenning benytter anledningen til å fortelle om alt vedkommende har oppnådd i livet sitt. Han slutter ikke når han kommer til bertningene om den flotte toppstillingen han nettopp takket ja til, nei da, han har ingenting imot å fortelle om hvor mye hytta på sjøen er verdt, eller hvor mye bensin millionbilen sluker. Da er det lett for andre å føle seg liten. Det er ikke lett å vite hva som er rett å gjøre. Den gamle kjenningen prøvde kanskje bare å unngå å bruke janteloven, ved å innbille seg at han er bedre enn alle andre. Kan han klandres?

 

Som barn trodde jeg at janteloven var bra, og at den stammet fra en serie på barne-tv som handlet om samegutten Jante. Men den gang ei! Så hvorfor legger vi mye vekt på å huske på en lov vi ikke liker? Omrent alle voksne vet at janteloven står for noe som er negativt, allikevel blir den nevnt om og om igjen. Er det nødvendig? Det å tie noe i hel har ikke alltid gitt spektakulært gode resultater gjennom tidene, men er det noen poeng i å bli minnet på dette så ofte som vi blir? For det første er ikke loven en gang norsk. Ikke det at jeg tror kulturforskjellene mellom Danmark og Norge er så store, men identiske er de ikke. Kanskje loven egentlig bare fantes på øya i Jylland der Aksel Sandemose vokste opp? For det andre er det jo slett ikke sikkert den eksisterer i så stor grad som vi tror. Fordi vi har sitert den i tide og utide, lært den på skolen og ramser den opp for oss selv årlig, har den sneket seg inn i livene våre. Ser du deg rundt, er det faktisk ikke alle som ser stygt på deg dersom du har oppnådd noe beundringsverdig. Gode medmennesker er flinke til å gi ros!

 

Med visshet om at jeg kan bli angrepet, halshugget eller utstøtt av å mene dette, vil jeg påpeke at noen paragrafer i janteloven faktisk bør gjelde. ”Du skal ikke tro at du er like så mye som oss”, ”Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss”, ”Du skal ikke tro at du er mer enn oss”, [Nøkler til norsk, Studiebok]. Som tidligere nevnt blir det bare misstemning og elendighet dersom disse paragrafene skal kuttes ut. Å gi utrykk for at du er bedre enn andre syns jeg kan defineres dom dirkete ufint!

 

”Velkommen etter” er et godt brukt utrykk der jeg kommer fra. Ordene blir gjerne brukt etter at en person får en gigantisk A-ha opplevelse; ”Åjaa, er det derfor…” Dessverre er ikke oppdagelsen like ny for resten av vennegjengen eller kollegaene. Er det frekt, uhøflig eller umoralsk å si ”velkommen etter”? Personen blir jo trykket ned, og kan få en følelse av å være dummere enn alle andre. På en annen side kan ”velkommen etter” oppfattes som humoristisk og tas med godt humør.

 

”Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.”, ”Du skal ikke tro at du vet mer enn oss.”, ”Du skal ikke tro at du kan lære oss noe,”. Her er jeg enig. Du skal ikke tro dette, du skal vite det! Ingen har vondt av at du vet hvor klok eller glup du er. Poenget er bare at du ikke trenger å si det høyt og ofte. Det er ikke nødvendig å fortelle alle og enhver hvordan du på din måte pleier å gjøre ting mye bedre enn det jeg gjør. Prakteksempelet her er mor og svigermor som av en eller annen grunn alltid syns du har satt kopper og tallerkener i skapene dine feil. Hvis de starter med ommøblering, syns jeg at de har gått over streken.

 

”Tynn som en spiker, rund som en ball. Eller midt i mellom, eller midt i mellom. Du er du og du duger, du er du og du duger, du er du og du duger, og du passer perfekt i guds navn”. Som 4-åring ble jeg sendt til søndagsskolen hver uke. Vi lærte tydeligvis mer enn fortellinger fra bibelen. Sangen om at alle duger uansett hvordan en ser ut eller sier ting, er ikke det dummeste små barn kan lære på søndagsskole. Det er jo fint, for i motsetning til diverse mer eller mindre nyttige paragrafer i janteloven, finnes det noen forkastelige som bare burde glemmes. Først og fremst dette med at alle ikke duger: ”Du skal ikke tro at du duger til noe.”. En annen lov jeg ikke syns er noe bra, lyder som følger: ”Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.” SELVSAGT er det noen som bryr seg om deg! Som fjortiss havnet jeg ofte borti vers eller rim som handlet om dette. Det skjedde rett som det var at eg forvillet meg inn på en ”piczoside” med blinkede glitterhjerter og animerte blomster. På slike sider står det gjerne – ofte etter linken ”jeg elsker deg på 100 språk”, noe som begir seg ut på å være fakta: ”Hver kveld er det minst 5 personer som tenker på deg” eller ”Akkurat nå er det antageligvis minst 2 personer som er forelsket i deg.”. I hvor stor grad slike utsagn er vitenskapelig bevist, vet jeg strengt tatt ikke, men etter at jeg har lagt meg om kvelden, hender det rett som det er at jeg tenker på personer. Det er jo egentlig fint, fordi det sies: ”Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.”

 

”Du skal ikke le av oss” er et nytt jantelovsitat. Det heter seg så fint at man skal le med, og ikke av folk. Jeg har lyst til å gi et eksempel fra en skoletime på videregående. Klassen og læreren hadde den evigvarende diskusjonen om hvorfor fuglene ikke fikk støt selv om de satt på høyspentledningene. En i klassen spør så: ”Men er de ikke isolerte da?”. Svaret som kom var litt uventet: ”Nei, NEI, fuglene, nei!”. Det moralske og etiske spørsmålet om det blir frekt å le i denne situasjonen, ble ikke diskutere. Hele klassen måtte bare le. Lenge. Kan slik latter såre? Kan latter trykke ned mennesker? En ting jeg alltid har lurt på er hvor går egentlig grensen mellom hva man kan ta som spøk, og hva som blir oppfattet som hån eller ondskap?

 

Må vi se oss nødt til å bruke menneskelig skjønn når vi skal vurdere janteloven? Noen paragrafer bør etter min mening gjelde for evig og alltid, mens andre hadde hatt godt av å gå i glemmeboken. Det er vel gjerne individuelt akkurat hva som bør gjelde for hvert enkelt menneske. Noen tror alltid litt for mye godt om seg selv, mens andre lider psykisk på grunn av manglende selvtillit. Selv om sangen sier noe annet, er det aldri for sent å be om unnskyldning hvis du har kommet i skade for å tråkke noen på tærne. Følelser og tanker hører veldig tett sammen. Jeg er i hvert fall ikke bedre enn deg, og jeg syns ikke at du er dårligere enn alle andre.

 

 

Kilder:

"Nøkler til norsk Studie 3, studiebok for VG3"

Forfattere: Vegard Mørch og Live Løveid

1. utgave 2007

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst