Når jula er over, klager alle over hvor mye penger de har brukt på julegaver og alt annet som har med jula å gjøre. Men, når du i januar drar på shopping for å bytte alt det du ikke trengte eller likte, er du nok ikke den eneste. Mange mødre drar da med seg mann og barn på salg og ender nok opp med seks-sju poser i gjennomsnitt. Det er så klart noen som bare bytter, og ikke blir fristet til å kjøpe alt det billige de kanskje ikke trenger, men de er i fåtall.

Mor i huset tenker langsiktig og sørger for at alle i huset får de klærne de trenger + litt til, mens far i huset (posebærern) regner ut alle summene i hodet og skulle ønske det var salg før jul også. Storesøstera i huset har tatt med seg det grusomme ”Barbie”skjørtet, og fått byttet det inn i fire bæreposer med helt nødvendige klær. Mens lillebror i huset har tatt med seg Duploen for å bytte det i noe som er litt kulere for en gutt på 13 år. Klesstativer kommer nesten rullende i gangen, og gamle damer må hoppe overende, da var hvertfall dagens trim gjort.

I bilen hjem fra Steen og Strøm kommer mor på at det nå er salg på Møbelringen, og foreslår for far at de kunne ha tatt en titt på den nye salongen de har drømt om å kjøpe. Vel fremme på Møbelringen vet mor at hun får det som hun vil. Far er sliten og oppgitt, og gir etter.

Den nye salongen står i stua, men matcher ikke resten av inventaret. Mor begynner å drømme om å pusse opp stua, men nå er det nok for far så han skrur demonstrativt på TV`en og der kommer det reklame etter reklame. Som vanlig er det 60 % avslag på alle puter på Kid, og Dressmann selger alle dresser for halv pris. Endelig noe jeg kunne trengt, tenker far inni seg, men sier ikke noe fordi han vet at de har brukt mer penger enn det de burde ha gjort.

Butikkene tjener mer enn før, og alle har plutselig glemt at de allerede har brukt masse penger. Det blir rett og slett en krig mellom folk, hvor kun den sterkeste overlever. Den sterkeste i salgskrigen er den som brøyter seg forbi alle og har den høyeste stemmen.

Det er ikke bare salgskrigen som begynner i januar, det kan også se ut til at det er om å gjøre å sende folk flest mulig regninger. De ligger bunkevis i postkassa blant all reklamen og en liten avis.

Lillebror får litt dårlig samvittighet, og tenker at han kanskje kunne ha beholdt Duploen, og ikke byttet det inn i en el-gitar på salg, som medførte at far måtte punge ut med 2500 ekstra.

Mor ser på den umatchende sofaen, og ser oppusningen som et fjernt prosjekt som ikke kommer til å skje med det første. (Det er noe som også kalles feriepenger, men de er et halvt år unna). Kanskje neste år tenker mor og blir lettere irritert.

Storesøstera kan nå være fornøyd og se bra ut i nye klær noen uker til, helt til moten er endret, og nye nødvendige klær trengs.

Far betaler regningene og innser at han må ta noen ekstra skift på jobben for å kunne brødfø familien ut måneden.