Julegaver, julepynt, julekaker, juleditt og juledatt.  Nå er den norske stress-tiden endelig her.

Byen er full av gale folk som løper rundt med  ville blikk i øynene.  Folk som løper maraton mellom butikkene i gatene, som er overpyntet med nisser og lys allerede fra 1. november.

Hit og dit. Man må jo være rask skal man rekke alt.

Endelig er morroa i gang!

Endelig kan vi slappe helt av og ta alt med ro.

Det er så koselig så!

 

Mødre skriver lister opp og lister ned om det ”lille” de skal gjøre i løpet av denne kosetiden:

Vaske der, der og der, pusse det, det og det, kjøpe alt det, det og det.

”Ta ut kakene av ovnen!” roper mor mens hun står med den ene hånden oppe i skapet og vasker, og pakker inn sokkeparene hun har kjøpt til far, med den andre hånden.

 

Til - og fra –lapper  settes på gavene, men hvilken var til hvem?

Ja, ja, har ikke tid til å finne ut av det nå.  Blir det feil, finner vi det ut på julaften.

 

Hva når Mona mottar gaven fra Per som egentlig var et par pene hansker, men i alt stresset ble gaven forvekslet med gaven til Per’s far, et par truser i størrelse XL.

 

”Kjære Mona. Jeg har lagt merke til at du ikke har noen på deg når vi er ute på kvelden, så her får du et par av meg.  Damen i butikken viste meg sine. De var brukt i tre uker, men var like fine.  Jeg fikk henne til å prøve dem på, og de er nydelige.

La de luftes mellom hver gang de er i bruk, da de av naturlige årsaker blir fuktige under bruk.  Ikke la alt for mange kysse dem før meg.  De er tross alt så fine, og jeg tror du passer perfekt inn i dem.

Din Per”

 

Lillejulaften er absolutt koselig og avslappende. Og alle er i godt humør og viser kjærlighet. 

”å nei! Vi har ikke juletre!  Trine pell deg bort til naboen og ta treet deres som står utafor døra.  De er så gamle, og ahr sikkert glemt at de har det.”

Ja, masse nestekjærlighet.

 

Frelsesarmèen snakker om hvor gavmilde folk blir i juletiden og synes det er så koselig at alle gir så mye.  ”Hallo! Våkn opp! I julestresset ser du ikke forskjell på en 50-øring og en 20- kroning.”

 

Men etter alt dette julekaoset kommer da til slutt julaften, den store finalen som mor har gruet seg så til.

Kommer svigermor til å se at det ikke er vasket i nederste skuffen på kjøkkenet?

Kommer naboen til å komme på juletreet og komme hit for å se om vi har det?

 

Så er middagen i gang og alle er pyntet og i godt humør, men hvor er mor?

Far går opp på soverommet deres og finner mor utslått på senga med alle klærne sine strødd rundt seg.

Stakkars mor.  Det er ikke lett å være våke.

Hun har jo tross alt hatt nesten en månes med avslappende julekos….