Har du noen gang opplevd at du sitter på skolen og skal skrive et kåseri, men at du ikke klarer å skrive et eneste ord? Alt du skriver ned blir feil, og du ender opp med å viske det ut og prøve på nytt. Ja, der fikk jeg det til igjen. Feil*…

Du vet læreren forventer en strålende velskrevet tekst, men det føles som at det går mot en 2er. Ikke klarer du å fokusere og alt du gjør er å tenke på andre ting. Teksten din er ikke det spor morsom, og du aner ikke hvordan du skal endre på det. Men jeg har det helt fint altså.

For vi vet jo egentlig hvordan man skriver et kåseri! Timevis har vi blitt tvunget til å sitte og høre på eviglange uinteressante kåserier om alle mulige vanlige ting. Ikke får man lov til å skrive om noe spesielt nemlig. Kåseri skal være gørr kjedelig, men samtidig utrolig morsomme. Det virker jo kjempe lett?

Læreren sier at man må ha troen på seg selv og ikke gi opp. Tåpelig. Når hadde tro noe med kreativitet å gjøre? Jeg kan tro alt jeg vil, men det kommer fortsatt ikke magisk fram flere sider med tekst som får en hver som leser den til å le til de gråter.

Men skriveregler ja. De hjelper jo masse. Det at du får vite at du må skrive humoristisk og ironisk og overdrevent gir deg et hav av fantastiske ideer til handlinger. Plutselig kan du skrive flere tekster som kunne blitt til verdenskjente filmer, som garantert hadde vunnet tonnevis av gullbelagte priser.

Men hva er egentlig vitsen med å skrive? Jeg skal da ikke bli forfatter, jeg? Jeg blir bare tvunget til å sitte på en hard stol med en tom skjerm foran meg. Hvorfor finner vi oss i det egentlig?

Vi skulle bare skrevet en negativ tekst om hvor teit det er å skrive. Men så er det ikke så lett å formulere det heller. Så da sitter man der igjen da. Uten å ha skrevet et ord, og med dårlig samvittighet over tiden som tikker kjapt mot slutten av dagen. Det blir flott å få enda en dårlig karakter. Det er bare å begynne å samle på dem! Da har du i hvert fall en ting du kan få til.

Men klarer du ikke skrive noe som helst så får du kanskje til og med stryk. Da skal det ikke mye til før du får «ikke vurdert» på karakterkortet fordi du ikke har gitt nok grunnlag. Det ender med at du ikke kommer inn på videregående, som gjør at du ikke klarer og orker å studere. Så kanskje du ender opp alene hos mor uten jobb. Kanskje en jobb i kassen på Rimi om du er heldig. Så når moren din ikke gidder å ha en skitten, lat og barnslig voksen uten jobb hjemme hos seg, så leter du desperat etter et sted å bo. Du ender nok med å bo på gaten. Bare fordi du ikke greide å skrive noen meningsløse ord på ungdomsskolen.