Jada, nå er valget over for denne gang. 15 september gikk Norges befolkning til urna for å velge. De hadde blitt plaga i flere uker, hvis ikke måneder av de såkalte politikerne som vil og vil, men får det ikke til. Og det var mange av dem.

En av dem er Carl Ivar. Han sa at hvis det stod hans navn på lappen den 15. så kunne man reise å kjøpe sprit på Shell-stationen. Og ikke nok med det, man kunne til og med dra å handle sin Smirnof etter at du hadde hørt Bondevik i kirka på søndags formiddag..

Ja, fordi Bondevik, eller Kjell Magne som han heter til fornavn, er den kristne av dem. Kjell Magne er en snill mann. Han sa på TV at han tenker på neste- kjærlighet, og at han tenker på de svake. Så nordmenn liker Bonde vik. Og sammen med hans disipler er han leder for "sentrumskameratene". "Sentrums- kameratene" ville ha ny kurs. "Kast Jagland", ropte de i kor. For Kjell, Lars og Johan ville starte en ny regjering. Denne regjeringen skulle kjempe for de svake, rederne skulle ikke betale en k rone i skatt og de ville at konene skulle være hjemme å arbeide, slik som det var i de gode gamle dager. Dette skulle være et godt alternativ for oss. Så nå sitter de da, på Voksenåsen, for å krangle seg til en politisk-plattform. Jaja, det er vel ikke bare plattformene i Nordsjøen som man krangler om.

Så tilbake til Jagland, som alle ville kaste. Jagland er som sikkert alle vet Norges statsminister. Han er sjef over alle sammen. Men snart er han det ikke lenger. For Jagland, med Jens ved siden av seg, er så ansvarlige at de ble sparket ved 36,9 (av seg selv). Dette tallet er vel blitt magisk i 97, for det har vel stått 36,9 i hver eneste avis omtrent hver dag i hele september. Men rart er det, jeg skjønner ikke hvorfor en statsminister vil gå av. Og særlig ikke ved e t håpløst desimaltall. Han får jo så mye oppmerksomhet, og det liker jo Jagland. Og oppmerksomhet har han fått, eller det er vel ikke han. For "arbeiderne" har satset på eldre og helse. "Eldre og helse først", har det stått på de stygge hvite t-skjortene. Joda, vi er jo populistiske. Men det er jo grenser for hvor mye tid man skal ofre på de eldre bare for å få lov til å ha sitt kontor i Akersgate 42. Men hvor enn mye tid Torbjørn brukte på å snakke med Arne 75 år, så gikk ikke barometeret over 36,9. Så valgkampen har vært en "eldrebølge", alle snakket om dem, nesten ihvertfall.

For Robin Hood- eller Ole Brumm-partiet, som SV blir kalt, har satset på oss ungdom. Her er det Kristin Halvorsen som er leder og de ville at Norge skulle bli Kardemommeby II. Men de lyktes ikke. "De røde" gjorde al t for at de skulle få oppmerksomhet, men de ble spist opp av de eldre. Tilslutt leide Kristin seg et fly, som ble kalt "libresse med vinger", og reiste Norge på langs. Ikke dette lyktes helt heller, derfor bestemte de unge "Ole Brummerne" seg for å kle seg nakne på sine løpesedler. Hele sentralstyret kledde seg naken på 170 000 ark. Hva er det ikke politikere gjør får å få oppmerksomhet nå om dagen. Si det.

Men ihvertfall så blir politikere kvalme. Og til og med får noen bakoversveis når noen prøver og være snille. Særlig Torbjørn ble kvalm når han hørte de andre politikerne gi bort penger. "I Norge må man være forsiktige, inflasjon er rett rundt hjørnet. Vi må ha 73 000 millioner i overskudd", har Ap-politikerne lest opp fra sitt anus. Og vi kan da spekulere i om det er "Ansvarlige" Jens som er forfatter. For hvor mange ganger har vi hørt det enorme hakket i plata "Inflasjon" av Jaglands (anti-høyre)bølgeband, spilt på Stoltenberg sin grammofon.

Men tross omgangssyken har politikerne rukket å slenge dritt til hverandre. For i valgkampen 1997 har det vært så mange hovedfiender. Ap erklærte "krig" mot Frp, i tillegg klarte ikke SV å holde seg unna. De ble med i krigen de også, men ikke som alliert. Her ble de med som tredjepart. Så skjellsorda fløy fram og tilbake: "kvalmende", "rasist", "uansvarlig", "populist", "kommunist", "menneskefiendtlig" osv. De fant til slutt ut at det ikke var vits i å stemme på hverandre, men det kom da ikke som en bombe.

Men samtidig som vi er inne på ordet bomber er det vel riktig å nevne Bastesen. Det var vel ingen som hadde tenkt seg å få en hvalfanger inn på tinget. Men allikevel klarte "Greenpeace-elskeren" å komme seg inn blant de store. Det er vel en så stor bombe at han ikke selv vet hva han skal gjøre i byen. Hval er det forhåpentligvis lite av på tinget, men Narvesen på hjørnet må vel bestille et ekstra opplag av hvals jokoladen kan jeg tene meg.

Så nå har stillheten senket seg. Tv-showet er over, og meningsmålingene har ihvertfall giret seg ned syv gir. Folk har blitt drittlei politikken, men allikevel i starter det i disse dager på nytt igjen. Stolte nberg holder sin finanstale med masse finurlige ord. Så nå er kampen igjen startet. Jagland har spist hatten og kjørt turen opp Karl Johan for å si hadet til Harald. Kjell M. har lurt seg en liten tur ut av Voksneåsen for å få et "007-oppdrag". Så bærer det til nye Tv-show før "Kjell’s Angels" slipper til i "Regjeringsbula". Der "det Norske hus", eller skal jeg si "den Norske villa", skal bygges.