Kjærlighet er en usynlig kraft som alltid er rundt oss. Du kan ikke se den, men du merker den tydelig, når du først er blitt infisert av denne «giften» får du den aldri vekk igjen før noen knuser ditt hjerte. Det skal jeg si deg, det er ikke noe du vil oppleve. Eller de fleste vil nok oppleve det et par ganger i løpet av livet, men det er ikke noe å tenke på.

Kjærlighet er kult, det er til og med kulere enn en ape dyppet i sjokolade. Det er så vakkert, deilig og pirrende. Hvis du tenker på ordet “love” på engelsk, “amour” på fransk eller “kjærleik” på nynorsk. Hva er det første som dukker opp i hodet ditt da?  Ikke noe dårlig i hvertfall. Tenk bare på alle sangene i verden som handler om kjærlighet.

Det fins folk som velger å leve livet sitt uten noe kjærlighet, tenk på hva de går glipp av: kjærlighetssorg, svik, savn, hat, depresjon, ydmykelse og lav selvtillit. Dette høres jo forferdelig ut kan du si, men det er faktisk helt normalt. Kjærlighet er faktisk noe alle bør oppleve for det er fantastisk å ha en spesiell person som lever for akkurat deg.

Du kan ha kjærlighet til mye forskjellig, men det er mest vanlig mellom to personer som ektepar eller kjærestepar. Man kan også ha kjærlighet til ikke-menneskelige ting som en dame jeg så på tv for en stund siden som var forelsket i Berlinmuren.

Hvis du blar i en avis vil de fleste av artiklene du leser handle om kjærlighet. Professorer som viser kjærlighet til sine hypoteser, eller en fra Irak som viser kjærlighet til sitt land med å hate andre land. Hvis kjærlighetens kraft er så sterk, hvorfor velger folk å skille seg eller slå opp med hverandre da? Det er fordi personene rett og slett er blitt lei av hverandre av små grunner som å ikke trekke i snoren etter du har vert på do, alltid komme for sent til avtaler fordi den andre ikke var ferdig med å sminke seg.

Se dette for deg: du sitter og ser en ganske dramatisk film og på slutten blir hovedpersonene sammen og lever lykkelig i alle sine dager. Fordi “ingenting er sterkere enn kraften av kjærlighet”, hvor ofte har ikke det skjedd? Kjærligheten er en oppbrukt klisjé som (mis)brukes alt for ofte. Poenget er at kjærligheten er noe alle gjerne har opplevd eller vet mye om, så det selger som fersk kebab til alle, det er tidløst og det kommer aldri til å forsvinne.

Det er så oppbrukt at det til og med er blitt en klisjé å si at det er en klisjé.

“Adam og Eva hadde et ideelt ekteskap. Han slapp å høre om alle mennene hun kunne giftet seg med, og hun slapp å høre om hvordan moren hans laget mat.” - Kimberly Broyles.

Dette har blitt verre og verre gjennom årene,  fordi nå har vi alle de fine damene som jobber i NRK som er forbilder for mange, og ikke snakk om de fine mennene som sier hvilket vær det skal bli.

Kjærlighet kan oppleves som en lykkerus og kan sammenlignes med ecstasy, bare at kjærlighet er gratis og burde prøves. Men du må passe på at du ikke blir avhengig av det, altså kjærlighet da. Kjærlighet gir oss energi og lykke, og en ekstra bonus er at vi blir så billige i kosten. Her er ordtaket” du kan aldri ha for mye av det gode”,  et dårlig eksempel fordi det faktisk ikke er sunt å leve av bare luft og kjærlighet. Altså Rema 1000 må legge ned  fordi de ikke får solgt matvarer, fordi folk går rundt og er så opptatt av kjærlighet hele tiden. Okay, legestanden vil nok ha hendene fulle av radmagre, men lykkelige mennesker.

Dropp Rema og legestanden, de er jo bare opptatt av penger likevel. Som sagt, tenker vi først og fremst på kjærlighet som noe som eksisterer mellom to (eller flere) mennesker. Det er vanskelig å beskrive hva kjærlighet er, men hvis du vet at du kan gjøre hva som helst for at en person har det bra, hvis du føler at livet er fantastisk når du er sammen med en spesiell person, da er det store muligheter for at det er kjærlighet. Mange har jo dødd i iveren av å finne ut om det er kjærlighet. De hopper utfor broer, legger seg ned på skinneganger, tar overdose og jeg vet ikke hva. Slike folk er nok ikke helt i vater, de får jo liksom ikke funnet det ut da når de liksom ikke er mer. Nei, en skikkelig dårlig metode, spør du meg.

De sier også at “har du ikke hell i spill, har du hell i kjærlighet”. Men helt ærlig, blir en lykkelig med en fattig stakkars som ikke har råd til pizza Grandiosa på en lørdagskveld og kun vafler på Blåkors søndagen? Eller hva sier du til en rik “spille-jævel”, med svømmebasseng i hagen, hytte på Geilo og Kokken Arthur på en lørdagskveld? Altså, kanskje er jeg kynisk, men min kjærlighet strekker seg nok til den rike “jævelen” med en saftig biff, så får noen andre ta den rike stakkaren og gi han noe kjærlighet!