De fleste av oss har bare hørt, sett og lært om krig gjennom massemedier, venner og skolen.

Det vi har lært er for det meste om de store krigene, 1. og 2. verdenskrig, den kalde krigen og så videre. De færreste av oss har opplevd en krig på nært hold, heldigvis. Blir det derfor litt vanskelig for oss nordmenn å snakke om det?  Ta for eksempel statsminister Bondevik. Når han blir spurt om kommentarer angående Irak-krisen, kommer det noen halvfulle setninger og noe mummel som han kanskje tror USA ville ha akseptert. For det virker som om vi som nasjon prøver å gjemme oss bak eller holde oss på god fot med Onkel i vest.

Apropos Irak, ifølge Mr. President George W. Bush er krig den kuleste hobbyen som fins.

Han har bestemt seg, han skal bombe Irak. Det tar nok ikke lang tid før mr. Bush innfører krigføring eller kriging som nasjonal sport. Ekstremsport kalles det. Man må jo krige, det er godt for helsa. Bare tenk på alle de kaloriene man får ”brent” da? En napalmbombe kan jo brenne 10 000 mennesker. Jeg er sikker på at Bush, Bin Laden og Saddam samarbeider om det som skjer, og har skjedd. Nettopp for å ”sporte” litt, og tilslutt, når Bush ikke orker mer, tar han knekken på både Saddam og Osama. Bush blir helt, gjenvalgt, og krig er det eneste som står på budsjettet hans.

Det er vår utenriksminister Jan Pettersens som forteller verden hva vi i Norge hva vi syns om Irak-krisen. Ifølge Petersen mener vi: "Nå må FN våpeninspektørene Saddam Bush-administrasjonen følge veien som er lagt opp og Bush og Saddam og tid og sporet og Saddam og alvoret i situasjonen og våpeninspektørene og dette er viktig."

Det virker som om vi i Norge, eller våre politikere, er redde for å stå for våre egne meninger. Herr Bondevik ble spurt om hvilken side Norge sto på, på Tyskland, Frankrike, og de andre eller på USA sin side. Svaret ble noe lignende: ”Norge har sin egen mening, vi mener bla-bla våpeninspektører lengre tid la-la”. Det virker som om vi er redde for å uttale oss tydelig, for man må ikke si noe feil mot USA.

Men det er ikke bare i Irak det kriges, Palestina har jo sitt gående med Israel. Eller Israel har vel sitt med Palestina. USA er selvfølgelig med her og. Israel torturer nesten Palestinerne. De  mener begge at de har krav på en bit land som ligger nedi der en plass. Men Israel og jødene har nesten glemt hva som skjedde under 2. verdenskrig. Eller kanskje de ikke har glemt, bare lært, og gjør noe i samme retning som nazistene. Og USA er MED Israel, mot Palestina. Det er tross alt Israel som har penger å kjøpe våpen for. Og har du penger, handler du hos ekspertene, de som virkelig kan krig.

Men man må huske, det er ikke bare Bush, Bin Laden og Saddam som står for all krig. Krig finnes overalt. Men det kommer an på i hvilken form du ser det i. Nå begynner jo krigen mellom blå og rødrussene så vidt. De har smått begynt å egge hverandres biler. Dette er en tradisjon som holdes gående hvert år, men deres metoder blir mer og mer brutale. Det er av de meste ekstreme av disse man får slike som Bush. Bushlimer kalles de(uttrykket er kanskje urettferdig mot muslimene. Vel kan de være fanatiske, men det fins jo grenser).

Amerika er proppfullt av Bushlimer, de mest troende sover med en Magnum revolver under hodeputen. De har en pangpang i hver ledige skuff, hvert skap, hver lomme. Er det rart det blir mye krig i verden når enkelte ikke beveger seg utfor døra si uten ett, eller flere våpen i en eller annen størrelse? Folk flyr rundt og bomber sånne kjøpesenter med seg selv som bombebærer. Og som svar for dette blir en by i bomberens hjemland gruset med bakken, for å så provosere en ny selvmordsbomber til å gå til angrep. Og slik går syklusen hel til Onkel kommer med sine fly og båter, og så kommer Bin Laden, og så Saddam, og så FN! Tenkt deg den festen da? Du snakker meg om. Vær meldingen for Israel blir lydene noe slik: ”Oppholds vær med noe gass skyer og uttrygt for F16-fly samt noe spredte klasebombe byger.”

Noen har klart å holde seg unna Bushepidemien. Man har Frankrike, Kina og Tyskland (som har blitt kvitt sin ”Bush” for omtrent 50 år siden. ) Disse er da mot krig i Irak uansett hva som skjer. Tenk om alle tenkte slik?  Da hadde Bush blitt ensom med krigene sine. Hjemme på stuegulvet med noen plast leker som han har laget til seg selv. Ingen bekymringer om krig og fred og sånn. Og vi hadde sluppet å bekymre oss for uttalelser som kan tolkes feil av vår verdenspoliti. Da kan vi være litt mer presise en: "Nå må våpeninspektørene og FN-sporet få følge veien som er lagt opp og Saddam og Bush og våpeninspektørene og FN-sporet og dette er viktig".

Jeg har tidligere klaget om at vi er utydelige i våre uttalelser, kanskje vi burde være like tydelige som Bush selv? Sitat: ”I will never apologize for the United Sates of America – I don’t care what the facts are.” – 2. August 1988.