En utsatt arbeidsklasse
Det nye tiltaket for å stoppe mobbing på jobb må være noe enhver lærer virkelig setter pris på. For er det noen som er i en posisjon for å bli mobba, er det nettopp førstnevnte. Hvor ofte har vi ikke sett tegnestifter på stolen eller papirfly på vei mot den stakkars vikaren. Alle slike ubehageligheter er en del av hverdagen til en lærer på barneskolen. Men for å finne de verre fysakene må man lenger opp. Ungdomsskolen, her kan det fort bli slåsskamper mellom en elev og en lærer. Hendelser som dette gjør hverdagen for læreren vanskelig, men den aller verste mobbingen finner sted enda høyere oppe. Her er det ikke fysisk vold, men den psykiske delen som blir satt på prøve. Nemlig; på videregående. Her finner man oss voksne elever, vi som allerede er utlært og i stand til å utmanøvrere læreren intellektuelt på alle kanter, når og hvor vi vil.

Syter for mye
I følge dagbladet og nettavisen syter lærere for mye, de har visst alltid noe å klage over og hvis det er noe de kan streike over er de øyeblikkelig i rekker og rad. Har de noe ekstra å klage over da? Lengre ferier har de jo, men for meg som elev er det vanskelig å innrømme, men så mye innsikt har jeg at jeg skjønner at 30 timer med opptil 30 stk. av oss i uka kan bli for mye.

Vi elever
Elever har lett for å tro at vi er overlegne overfor læreren, stakkaren, som bare sitter hjemme og retter prøver. Som elev er jeg lærerens beste venn. Samtidig er jeg lærerens verste fiende. En lærer er utsatt for et paradoks: læreren kan virkelig hate en elev. Prating på ganga, press fra foreldre, kollegaer som sier at du må få orden på fysaken. Huff, hva skulle en ikke gjort hvis den lorten bare kunne forsvinne?Frustrasjonen til en lærer må være stor når en tenker på at den drittungen du virkelig ikke liker, ikke under noen omstendigheter, den du virkelig hater, er grunnen til at du har en jobb.

Små krav?
For å bli lærer nå til dags trenger man visst ikke høyere karaktergjennomsnitt enn 3. Hvis det da er sant som læreren pleier å si: ”alle kan få gode karakterer, bare interessen er der”, så er det jo kjedelig at de som allerede er lei av skolen skal fortsette.

Lærerjobben kan jo ikke være særlig ettertraktet når den har så lave krav, noe som betyr at jobben heller ikke kan være særlig høytlønna. Så det vi har å gjøre med er en lavtlønna, kanskje mobba, frustrert person, som er gått lei av yrket for flere år siden.

Presenterer faget
Nei, livet som lærer virker greit og avslappet, men læreren har faktisk et stort ansvar for faget. Når en hører for eksempel ordet natur og miljø, assosierer man ofte med et bilde av læreren sin. Som jeg da har sagt så har ikke læreren de beste vilkår til å være fornøyd, tenk da å må være representativ for pensumet til 30 elever, ja kanskje til og med flere klasser?

Jo da, rett skal være rett. Lærerne har det ikke alltid så lett som vi vil tro. Men et spørsmål jeg, og flere andre, må ha spurt seg selv er: hvordan blir man en utdanna gym lærer? Gym læreren er jo ikke alltid helt kroppslig trent for faget, ikke er det mye teori heller. Allikevel er gym karakteren like viktig som matematikk, natur og miljø og engelsk?

Jeg tror jeg vil bli en gymlærer når jeg blir stor.

Lærere i praksis
Lærerjobben har gått fra å være et veldig ettertraktet yrke, til å bli et yrke som krever lave karakterer. Dette gjør lærerne til en utsatt arbeidsklasse, både av andre voksne og oss elever, men noen ganger glemmer vi kanskje hvilken jobb disse skapningene gjør…

De er faktisk med på å forme framtida. På undersøkelser om hvem elevene blir påvirket av, stråler lærerne opp som en av de mest påvirkende krefter i forhold til eleven.

Kilder:
Undersøkelse om lærere sin påvirkningskraft: Foredraget: Å lære å lære