Egentlig burde ikke jeg skrive om den norske væremåte. Jeg som ikke er norsk engang. Men sånn innerst inne, så er nordmenn ganske fascinerende skapninger, så jeg måtte bare skrive ned noen tanker om det.

Har du noen gang tenkt over det at når nordmenn er i Syden, så kan de sitte tolv stykker sammen på en kafé og snakkes, le høyt og synge, uten å tenke noe mer over det enn at de har det så koselig. Hva skjer da når de kommer tilbake til lille Norge, og får øye på seks kinesere som gjør akkurat det samme? Da er kineserne plutselig så uhøflige og frekke, og ”ingen rett til å bråke så fælt”, liksom. Nordmenn er rare. Det er bevist. Hvem i all verden bruker lang til på å lage en oppfinnelse slik som ostehøvelen, når man rett og slett kan kjøpe ost i skiver! Hallo! Man kan også kjøpe ost i tube. Sånn baconost og skinkeost. Jeg er egentlig ikke så glad i ost, men baconost. Det er godt!

Ja nordmenn altså, jeg synes ikke at de er særlig åpne for andre kulturer, og det å lære noe nytt om andre. De klager og klager over at somaliere lukter så vondt, og at russere prater så fort. Hva er det for slags tull? Selv om de går rundt og lukter surmelk året rundt, så betyr det ikke at de kan rakke den andre lukter. Alle kulturer og religioner er forskjellig, og det må alle takle og forstå. Ja, til og men nordmenn.

I ”Møte mellom kulturer”, fra 1986, forteller en polakk om nordmenn: ”Nordmenn innrømmer sjelden feil, ber aldri om unnskyldning, og er redde for å dumme seg ut”. Der tror jeg at du tar litt feil, kjære polakk. Har du noen gang sett Big Brother? Hvis ikke det er å dumme seg ut, nei da vet ikke jeg.. tenk å sitte inne i et hus med ti andre totalt forskjellige mennesker, og bare prate tull, krangle og fise, mens en hel nasjon følger med. Jeg skal være ærlig. Da den første sesongen med Big Brother gikk av stabelen for noen år siden, satt jeg som klistrer til TV-skjermen hver dag kl 20:30, med en stor plastbolle fylt med popcorn. Ikke rart at jeg la på med 5kilo i løpet av de 100 dagene. Men jeg var så ung og forvirra, så da sesong nummer to begynte, hadde jeg egentlig skjønt hvor teit hele greia egentlig var.

Jeg skal ikke bare være kritisk mot de stakkars nordmennene. Selvfølgelig er det mye positivt å si! For eksempel brunosten. Den er god den. Og sunn! Jeg er muligens det eneste ikke-norske mennesket i verden som liker brunost. Det er litt kult å tenke på. Noe av det morsomste er å se på utlendinger smake på brunosten første gang, for så å lete febrilsk etter noe å svelge det ned med.

Nordmenn kan jo ikke forvente noe annet heller. Ikke når de selv er så kresen når det gjelder mat. De skal liksom være så internasjonale, og smale på alt av mat, slik at de ikke går glipp av noe. Det er ikke slikt! Det vet vi. Hvis noe ikke ser særlig godt ut, så er det som oftest ikke det. Det lærer alle seg fra ung alder. (sier i alle fall den reklamen på tv`n)

Nordmenn er visstnok veldig flinke til å lage film! Her i Norge får alle filmene terningkast 6, eller i verste fall 5. Det er ganske bra det. Filmene kan handle om alt fra en kvinne som dreper de hun er glad i, til et par mentalt syke mannfolk som deler leilighet. Uansett hva i all verden filmen handler om, så klarer nordmenn å få en god 6`er. Fantastisk.

Mens vi ennå er inne på dette med talent, kan jeg nevne noe om bra norsk popmusikk. Slik som han der som synger ”grisen står å hylar” (skal ikke nevne navn) Den sangen var, og er vel fortsatt en hit. Alle synger eller nynner på den. Og så har vi den der ”dans, dans, dans oppå bordet”. Vi merker virkelig at artistene har lagt si sjel i disse tekstene, og det skinner talent gjennom!

Nordmenn er ikke dårlige mennesker. Langt ifra. De er bare litt ”satt ut”. Litt forvirret kanskje? Selv om de kan være på kresne og selvopptatte, så er hver eneste Ola og Kari Nordmann forskjellig fra hverandre. De kan være snille, omtenksomme og åpne mennesker. Det er kanskje derfor vi liker dem så godt?