I går ettermiddag, da jeg trasket min vei gjennom byens snødekte gater på vei hjem fra en lang dag på skolen gikk det med ett opp for meg at jeg hadde en dyster framtid i møte. Og med det tenkte jeg ikke på det faktum at min tidligere barnehagetante, Berit, som ulykkeligvis hadde fått øye på meg, nå var i full sving med å bevege sin veldige kropp i min retning med en hel armé av små barnehagebarn tassende forventningsfullt etter. Hva som ville skje så snart hun fikk huka tak i meg var jeg av erfaring godt klar over. Av all sannsynlighet kom hun til først å dulle ivrig med meg og nærmest rive av meg det ene kinnet for gode gamle dagers skyld. Etter det kom hun sikkert til å sende på meg hele sin hærskare av barnehagebarn, for at de kunne rive meg ned i bakken og leke den kjære ”hvalfanger som skal avlive den nyskutte hval”-leken oppå min rygg.

Men som sagt var det altså ikke det som gav meg det største grøsset akkurat da. For like foran meg spaserte nemlig en velkledd dame i 30-årene og pratet i en mobiltelefon. På grunn av de store, rosa og lydisolerende ørevarmerne hun hadde på seg mens hun pratet, snakket hun såpass høylytt at jeg ikke kunne unngå å få med meg hver eneste lille detalj av samtalen hun hadde med personen i andre enden, som tydeligvis var hennes mann. Og det var nettopp denne samtalen som fikk meg til å stoppe opp og tenke. De to diskuterte nemlig hvem av dem som skulle være hjemme og passe på deres datter den kommende helgen, hvorpå hun mente at han burde bli hjemme siden deres datter fant så stor glede i å sminke ham, kle på ham prinsesseklær og vise ham fram for venninnene sine!

Dette fikk meg til å undre: Hva er det for ei framtid som venter oss som skal bli menn i det 21. århundret? Her i vesten skal ikke vi menn lenger nøye oss med å gjøre alt det som var regnet som kvinnelige sysler den gang vi var barn, nei nå skal vi også være kvinner! Om denne utviklingen fortsetter tror jeg at vi vil kunne se mye rart om ti år. For eksempel vil ”gutta” på puben ikke lenger har på seg maskuline skjorter, slitte bukser og sitter med en halvliter pils i hver hånd. Nei, når den tid kommer er de nok iført blomstrete kjoler, høyhælte sko og har litervis med sminke i ansiktet, der de sitter og nipper til hver sin nette, lille og rosa drink. Samtidig har kjæresten til en av guttene invitert alle venninnene sine hjem til leiligheten deres, hvor de sitter i undertøyet og nyter fotballkampen med et par pils og noen slappe skiver halvstekt frysepizza.

Men jeg håper at vi aldri får se noe til den dagen der mann og kvinne har bytta roller totalt. Den dagen har likestillingspolitikken gått for langt. Det heter tross alt at kjønnene skal likestilles, ikke likegjøres. Menn og kvinner er skapt forskjellige, og slik skal de også være. Opp igjennom historien forholdet mellom mann og kvinne endret seg, og mens mennene vanligvis har ønsket å holde på tradisjonene slik som de var fra før av, ville kvinnene ha fornying av systemet. Dette finner vi eksempler på, ikke bare i likestillingskampen, men også når mor og far er på shopping. Far ønsker helst å beholde seddelbunken sin som den er, mens mor foretrekker å forvandle den om til en flunkende ny hatt som kan plasseres på hennes hode. Men nok om det. Forholdet mellom mann og kvinne har altså endret seg veldig i løpet av de siste hundre år.

I gamle dager var alt så mye enklere enn det er nå. Da lot man mannen være mann og kvinnen være kvinne. På den tida trengte ikke en mann å kle seg ut som ei dame for å bli godtatt. Da tilsa tradisjonene at mannen hadde som hovedoppgave å sørge for trygghet og velferd i familien. Dessuten skulle han være familiens sterke beskytter, og passe på at hans kone og barn hadde det bra. Så når konen lå og fødte, skulle mannen stå vakt utenfor for å forsvare mot farlige villdyr og mammuter, eller med andre ord fordi han ikke orket å se på. At mannens gener var kvinnens overlegne var allment godkjent, og det var derfor ingen tvil om at mannen var best til å lede større forsamlinger. Takket være dette har vi opp igjennom historien fått være vitner til en bråte av flotte kriger og blodbad. Kvinner på sin side var ment å være søte, arbeidsomme og lydige mot sine menn. Så at dette systemet var skapt av menn trenger man ikke akkurat være rakettforsker for å forstå. Hvis man absolutt vil være rakettforsker er det ikke noe i veien med det, men man må ikke forvente at man da forstår dette noe bedre av den grunn.

Det har hele tiden vært et forholdet mellom mann og kvinne gjennom historien, og ære være det, ellers hadde vel ikke jeg kunnet sitte her nå og skrevet dette kåseriet. For hvis mannen og kvinnen ikke hadde noe forhold til hverandre ville de umulig ha funnet ut av hvordan hun skulle bli mor og han skulle bli far. Og fikk vi ingen mor og ingen far, kunne heller ingen nye mennesker bli laget. I det minste skal det godt gjøres for å få til noe slikt i dag.

I framtiden vil det kanskje gå lettere, for da skal vi jo etter planen ha oppdaget hemmeligheten bak menneskekloning. Men det spørs selvsagt om vi klarer det da, noe jeg tviler på. Det er i dag mange forskningsgrupper rundt om i verden som holder på så hodene koker med å finne ut hvordan de onde forskerne i filmen ”Den syvende dagen” gjør det. I den filmen får de klonede skurker til å vandre ut av solariumliknende båser, bare ved å ta et bilde av øyet til originalskurken og å trykke på en fancy knapp på kontrollbordet. Men så langt har ingen fått det til. Selv ikke jeg har funnet ut av hvordan de gjør det. Og takk og lov for det, tenk bare på hvilke forferdelige konsekvenser oppdagelsen av en slik teknikk kunne fått for samfunnet. Ikke bare ville Dvd-er med actionfilmer som denne blitt totalt kjedelige og fylt opp søppelplassene rundt om på kloden, vi kunne dessuten risikere at samfunnet ville blitt invadert og herjet av serieproduserte voldsmenn og voldskvinner som kunne bli drept den ene dagen, og så vise seg igjen den neste. Akkurat slik som Jesus Kristus gjorde for et par tusen år siden. Ja, det er flere ting som er pussig med denne mannen. Ikke bare ble han sett i live etter at han var død, han ble også født uten å ha noen genetisk far. Kan dette tyde på at Jesus egentlig ble klonet, og at Jomfru Maria kunne gjøre denne jomfrufødselen fordi hun egentlig var hans surrogatmor? Ja, der har virkelig historikerne, teologene og forskerne fått seg en nøtt å tygge på, og det tror jeg de kan ha godt av, når man tenker på hvor mye fet og usunn kost det ellers har lett for å bli nå i disse juletidene. Men enn så lenge vil jeg oppfordre alle mennesker til å beholde det gode forholdet som deres forfedre har hatt til det motsatte kjønn og fortsette med å bruke naturmetoden når man skal føre slektenes gang videre.