Tar du bussen av og til? Ser du på fjernsyn? Leser du avisen? Ja, da har du vel sett eller hørt dette med at "lottomillionærer ikke er som andre millionærer". Store, bugnende og fargerike plakater som gjør det nærmest umulig for en sliten busspassasjer å ha noe som helst kontakt med omverdenen på den andre siden av den så omhyggelig tildekkede ruten. Lydmalende interessefangere som bølger ut av både radio og fjernsyn da du trodde du skulle få med deg de siste tragediene i Kosovo eller kursen på tyrkiske lira, er vel heller ikke fremmed for deg. Og når du på lørdagene møter naboen, en ellers trivelig kar, men som nå iherdig prøver å skjule den lille bongen blant sine omhyggelig utplukkede matvarer fra Rimi, må det vel snart beseire den velinnbygde trangen du har til å neglisjere det eksplosive vitebegjæret. Hva er det egentlig som gjør lottomillionærer til noe annet enn vanlige, millionformuende storkarer?

Det første som sikkert slår deg med sin logiske hammer er det at de faktisk satset på nettopp dette "gjett-rett-tall"-spillet, akkurat som naboen, den gamle fruen i oppgang B, eller hvem som helst som bare må innom den lokale kiosken med onlinemaskin før klokken seks på lørdagen. Den lille forskjellen fra de andre paniske valfarterne er at disse "har gjort det". Det hviskes spent og intenst langs veggene idet bygdas eneste lottomillionær arriverer, og flokken av lysende øyne med hektiske tanker; "Han har gjort det! Han har klart det!", viker tilbake som et lass med økonomer - hvis’ kurskalkuleringer gikk feil vei på børsen. Den ferske enehersker har altså gjort intet mindre enn å ha rablet ned de rette tallene, -helt tilfeldig, selvfølgelig, og stiller dermed i en ganske annen klasse enn kvelden før, da trekningen suste inn i de tusen lottohjem. -Blant bygdas snobber av bønder og gardbrukere som har "lurt unna" litt her og der opp gjennom årene hører lottoens nyrike venner ikke hjemme. En lottomillionær er jo, ifølge reklamen, en som kan sitte og humre muntert mens NRKs tørrøyde nyhetsoppleser meddeler at renta har gått dypere enn redningsgruppa til ”Kursk”, -og med det konkurstruer Den Norske Bank. Det er ikke slik å forstå at de er ondskapsfulle, tvert imot! De vet bare at de ligger godt i det så lenge madrassen er fylt av lottobongenes knitrende avkastning.

Det som gjør lottomillionærer til litt spesielle millionærer, er at de ofte er såkalte "småfolk" - oppdratt på havregrøt og lefser ved mors kjøkkenbord, gjerne blant høye fjell og dype daler, eller blant brekende trøndere, for eksempel i Verdal’n. De er altså ikke sirlig opplært i etikette som de øvrige, ”normale” millionærene, de holder heller ingen overdådige selskaper med hovmodige fine fruer og stivskjortede menn. De tar nok heller en svingom på låven med "noko attåt". De holder seg helst litt mer for seg selv, selv om de også liker å vise seg (riktignok på sin måte). For eksempel kjøper de seg mye heller en selvlysende og knallrosa Rolls Royce (à la oppblåsbar til badeturen i det lokale fiskevannet), enn en virkelig saftig lystyacht med innebygd radiostasjon, golfbane og kjøkken med tilhørende kokk. -For en lottomillionær er det selve statusen som teller; det å leke kongen på haugen foran øynene på naboen. Mens de vanlige millionærer investerer i ekstra aksjer for å "kose seg litt", kjøper en lottomillionær seg ti bonger ekstra på lørdagen, eller spanderer kanskje ti ekstra på svigermor.

Èn annen ting som betegner en lottomillionær, er alderen. Den gjennomsnittlige lottomillionæren er i sin aller beste alder (40+) – altså kommer lottomillionene akkurat i tide til å kjøpe seg rød, ny sportsbil. Men det er ikke bare aldrende trøndere som tipper; alle tipper. Hver uke tipper våre landsmenn 2 vertikale, tettpakkede kilometer med lottobonger, som skyter fortjenesten rett til værs, både hos Norsk Tipping, Norsk Skog og Den Norske Stat. Det har seg slik at alt overskuddet fra lottotipping, altså det som ikke havner i trøndernes hender eller hippiens tanks – havner i statskassa. Men den er jo alltid tom...tror vi. Det har seg slik at Den Norske Stat er under ledelse av det som kalles Den Kongelige Norske Regjering (som støttes av Spilleforeningen Stortinget, det største organiserte tippelaget i landet.) Den Kongelige Norske Regjering er glad i Norsk Tipping – som gir dem penger å tippe med på lørdager. Altså går hele overskuddet fra Norsk Tipping rett til Norsk Tipping, i praksis. Selvsagt er ikke disse midlene nok for Den Norske Spillegale Stat med sin spillegale tippeminister og hans gambleråder, så hvordan skaffe flere penger til bonger? –Hvorfor tror du vi er så heldige med helt avgiftsfri alkohol og bensin, gratis helsevesen og endeløs skattelette her i vårt hellige eventyrrike? Det paradoksale er at desto mere alkohol vi drikker, kjører bil og får ryggproblemer på grunn av for mye TV-titting, -desto høyere blir lottogevinstene (som vi selvsagt vinner) vi kan kjøpe flere sofaer, biler og vin med. Lottomillionærer er ikke som andre millioærer; Norske stater er ikke som andre stater.