Latterkrampe, fnising, brøl og utbrudd, hva som utløser dem kan være så mangt, men de er utløst av et innslag av humor. Men det å skrive om humor, om hva det er og hvor det kommer fra, ja det er noe helt annet.

Men hvorfor skal det være så vanskelig å skrive om humor? Særlig for oss, som har så mye av det i hverdagen.

Hvis man skal gi en definisjon på ”latterkrampe” så ville det vært noe sånt som dette: En vedvarende krampetrekning i mage og ”lattermuskel,” som er forårsaket av en artig/underholdende opplevelse. Det beste eksempel jeg kan gi på latterkrampe er min gode vennine Stine, som når som helst kunne bryte ut i et latterbrøl og bli værende i tilstanden i opptil flere minutter. Sørgelig nok reiste latterløven til Costa Rica, men latteren gir fortsatt gjenklang i gangene, som et spøkelse fra en fjern fortid.

I dagens samfunn gjøres det flere forsøk på å få den daglige latteren ut av de ellers lite brukte lattermusklene. Programmene kan bli katogorisert i flere kategorier, men alle har et fellestrekk ved at de på en eller anne måte skal underholde et publikum. Program som kanskje bør nevnes er: Team Antonsen, Torsdagsklubben og Valen TV. Men det er ingen som har ”plaget” og underholdt publikum så mye som Martin Schance. ”No va’ du smart, no va’ du vældi’ smart”

Det finnes ulike typer humor. De mest kjente er vel galgen-humor, tiss-og-bæsj-humor og sarkastisk-humor, men jeg har andre forslag til humor. ”Mamma-humor” for eksempel, er slik humor som enkelte mødre har (Bemerk enkelte). Dette er en særdels sær form for humor, (særlig hos min mor) som får sitt utspring bare en gang iblant. Jeg mener at mødre bør snakke med barna/mannen sin minst en gang per dag og få ut all den innestengte humor. Et annet eksempel er dette fenomenet med Talk-Show. Et viktig element i et godt Talk-Show er at man må alltid ha en vits på lur, til gjester og til publikum. En liten ting jeg fikk fra Valen TV er at man alltid skal spøke og tulle med pianisten, men i Valen TV er de så dårlige at de blir bare dårligere.

Min humor får blomstre best når jeg er i lag med Anders og Ole Petter, to av mine bedre venner. Som Viktor Borge en gang sa, ”Humor er den korteste avstanden mellom mennesker”. Dette stemmer i vårt tilfelle, men det finnes nok personer som vil synes at vår humor er i særeste laget. Jeg sier ikke at vår humor, som vi har sammen (en eneste stor koseklubb), er den beste humoren som eksisterer. Men det e’kke langt ifra.

Den tidligste og enkleste formen for humor, må ha vært vitser, skrøner og historier. Jeg er ikke sikker på hvem som har sagt dette, men jeg synes det kan passe nå. ”Alvoret gir livet oss, humor må vi greie selv” Mennesket har alltid laget skrøner og historier, som det er meningen at skal gi et lysglimt i hverdagen. ”Groviser” er vitser med seksuelt rettet innhold, som stort sett menn, vet ikke om dette gjelder kvinner også, forteller i lystige lag for å skryte om sitt siste ”bytte”. Hvorfor det er slik at det er for det meste menn som forteller og lager slike skrøner, aner jeg ikke. Men hvis noen kan fortelle meg det, kan de bare ”mæile” meg på denne adressen: [email protected]

En ting jeg lurer på er om artighetene er de samme i alle land? Ler for eksempel irakere av ”burka-humor”? Svenskene har sine vitser om nordmenn og dansker, mens vi har det samme om de. Svensken, dansken og nordmannen er typiske eksempler fra vår side, jeg vet ikke hvorvidt de har det samme hos dem. Hvor du har de to dumme i svensken og danskens skikkelse, mens nordmannen er den rolige og avventende som alltid vinner. Men tilbake til humoren i verden. Alle husker vel den grusomme hendelsen med ”Rocknes” hvor båten kantret og flere peroner druknet. Da florerte SMS-nettet med vitser sånn som: ”Kapteinen: Snu båten” Eller 11.september hvor man spøkene trengte seg inn fra alle kanter. Dette er et eksempel på galgen-humor, vitser som lages for å lette på stevningen.

Jeg tenkte jeg kunne se på forskjellige personers mening om hva humor er. Jeg har definert latterkrampe på begynnelsen av teksten, men aldri kommet inn på hva jeg mener at humor er. Jeg ville sagt noe sånt som dette: ”Humor er en stimulering av sanseapparatet som igangsetter latterrefleksen. Spontan latter er en motorisk refleks produsert av en koordinert sammentrekning av ansiktsmuskler i et stereotypt mønster fulgt av endret åndedrett” ja, noe sånt. Ordet ”humor” er definert i leksikon som; Væske?

Jo faktisk så er væske det første ordet som dukker opp når du slår opp på ordet i et leksika. I den gamle oldtiden mente de at følelsene var styrt av de forskjellige kroppsvæskene blod, grønn og svart galle. Idèologene fra oldtiden måtte hatt en spesiell smak for humor og humoren  kunne ikke smake godt når man får følelsen av latter ved kroppsvæsken, svart galle.

Hva mener jeg egentlig med tittelen? Jo, det at visse mennesker, som bringer glede og skøy inn i dagen, plutselig bestemmer seg for å reise vekk. Er de tomme for latter, orker de rett og slett ikke å underholde oss lenger? Vi får ikke håpe det, for vi trenger noen til å gi oss vår daglige dose av latter. Man kan vel si at vi alle er løver, eller mer elefanter kanskje. Vi husker ting som gjorde at vi lo, men som ikke nødvendigvis gjør at andre ler. Vi er vel elefanter i forskjellige farger, hver farge står for en spesiell sans for humor. Løver med ulike egenskaper som kjemper for å overleve, latterløver.

Stine var mitt eksempel på latterløven og hun er et godt eksempel. Anders og Ole Petter er vel ikke i helt samme katogori, men de får meg til å le og eier en god sans for humor. Anders har et blikk for ord som andre ikke har og humoren vår er ganske lik. Han sniker inn godbiter på de merkligste steder. Ole Petter, ja han er vel egentlig en vits i seg selv, men jeg er den største vitsen av de alle. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt ledd av, men det er en del. Så, du som leser eller hører dette, tenk etter om noen av dine ”løver” har dratt til Costa Rica.

Jeg ville ikke svare ordentlig på hva humor er i denne teksten. Jeg vil helst at hvert enkelt individ kan gjøre opp en mening om hva humor er selv. Jeg valgte å skrive om humor og litt om hva  humor er. Jeg skrev denne teksten først og fremst fordi jeg var nødt til det. Kanskje også fordi jeg synes det er litt trist at en av mine latterløver reiste til Costa Rica, men mest av alt fordi jeg ville si litt om mitt forhold til humor.

Jeg vil avslutte med å stille det spørsmålet som er stilt til meg, hva er humor? Humor endrer seg, landene i verden er ulike og det er humoren også. Din humor, min humor, alles humor, men til slutt skal hele verden samles i en gigantisk krampetrekning som oppstår i mage og lattermuskelene.

*LATTERKRAMPE*

” Hehehehehehe........”