Jeg satt og switcha mellom ulike tv program på lørdagskvelden da jeg kom innom tv2 programmet "Ei hand å holde i" som i år ble sendt fra Senegal i Afrika.

Grunnen til at jeg stoppa opp på denne kanalen var at Morten Abel sang en av sine sanger direktesendt fra denne landsbyen i Senegal (jeg liker godt hans musikk).

Under denne sangen kom det litt informasjon som sammenlignet Norge og Senegal, blant annet at i Norge er gjennomsnittlig levealder ca 78 år, tror jeg det var, og i Senegal var det tilsvarende 55 år.

Det jeg lurer på er hva er det vi gjør på her i Norge i disse 78 årene alle sammen?Og hva holder de på med i Senegal? Svaret på det kan jeg tenke meg ikke er særlig vanskelig å finne. Først er vi utrygge for resten av samfunnet ved å vere små barn. Så går vi går på skole i 15-20 år (noen holder selvsagt på lenger enn det også). Deretter er det om å gjøre å få seg den beste jobben og det beste familielivet og leve trygt og godt til vi stryker med p.g.a alderdom, eller en eller annen djævelsk sykdom som har trengt seg inn i de beinete og knoklete kroppene våre og redusert beinprosenten til tynne nåler som brekker bare vi får et lite fall på isholka om vinteren. For det er mange slike historier om gamle folk- spesielt kvinner,har jeg en følelse av, som sklir på isen og brekker alt som er.

Og det er på denne måten vi ender livet hele bunten, alle som en trekker vi ned i jorda i ei trekasse fordi den fordømte slangen ikke holdt kjeft, men bare måtte plapre med kjeften til Adam og Eva om et lite eple som var så godt. Og siden de to egoistiske oldtidsfolka smatta med brødboksen har egentlig ikke jeg lenger peiling på hva det er som skal være meninga med livet... Er det noen som har fått noen beskjeder oppifra det blå om hva hvorfor vi er her? Jeg tviler på det altså! Hvorfor er vi til? Det finnes absolutt ingen grunner til at vi skal leve.

Mange folk jatter i vei om at vi skal forplante oss og føre menneskeslekta videre, men hvorfor det? Om ca 5 milliarder år forsvinner sola og vi fryser i hjel, hvis da ikke en kjempeasteroide har komt sola i forkjøpet, men i stedet for å fryse oss til døde tramper på oss til vi ikke er flere igjen. Da kan er det nesten som om man kan lure på om vi er her bare som et slags leketøy for universet, selv om jeg egentlig ikke tror det er grunnen.

De folka som er de smarteste av oss er egentlig de største grønnskollingene kan jeg nesten tørre påstå, og derimot de som sitter hjemme og lever på trygda og røyker en rev og tar livet på strak arm og ikke er så opptatte av alt det som skjer, er de som virkelig har hodet på plass. Det er jo de som har forstått det... Vi skal dø en gang alle sammen, så hvorfor ikke bare nyte den tida vi får og ikke stresse rundt for å gjøre arbeid og all den dritten som tar så mye bort fra tida at du ikke får fritid. For det er nemlig det de som liksom er de smarteste holder på med. De løper rundt og jobber rævva av seg selv for å tene nok penger til seg selv- og trygdefolka da... For det er jo skattebetalerene som holder husly for dem også. Visst vi da begynner å tenke på om alle skulle gjort det samme som disse skattesnylterene kan vi lett tenke oss hva som vil skje. Ingen ville hatt noen ting, eller det er jo ikke sant. Vi ville hatt livet, men så ville vi mistet det også til slutt. Så når jeg tenker meg om så må nok samfunnet være sånn som det er, selv om det hadde vert gøy å ikke gjort noe også.

Egentlig kunne vi like godt vert urfolk eller dinosaurer for min del for vi skal jo dø uansett alle sammen. Indianere for eksempel, de har alltid fascinert meg. Tråkka fredelig rundt på den amerikanske landjorda og levde i harmoni med naturen og førte noen småkriger seg imellom. Utenom det tror jeg ikke de holdt på med så mye. Det er iallfall min oppfatning.

Men- for all del, som jeg antydet tidligere. Er det noen der ute som har et svar på hva det er som er meninga med livet så vil jeg gjerne vite det. Hvorfor vi er her, hva det er vi skal her og hvorfor vi skal det...

Ta kontakt dersom dere vet det.