Vi mennesker har i alle tider prøvd å være vår egen lykkes smed . Jeg vil her prøve å oppsummere hva vi har fått ut av dette; fra de gode gamle dager og fram til nå!

Når var egentlig "de gode, gamle dager"? Ja, siden det er da alt skal ha vært så mye bedre? Man sier at "det går bedre og bedre dag for dag". Skal det nå absolutt gå bedre og bedre dag for dag, så kan jo ikke gårsdagen være bedre enn dagen i dag selv om den var aldri så god, eller hva? Nei, det er nok ikke så lett å finne de gode, gamle dager.

Kanskje hvis vi går tilbake til Adam og Eva? De hadde det jo fint. Egen godt temperert frukthage og hadde verken Vestbredden, eller Champions League å tenke på. De slapp å bry seg med dyre kleskjøp, strømkrise og Boris Jeltsin. De trengte ikke å tenke på rushtrafikk eller at "søren nå blir jeg for sen på jobben!" Det måtte være gode dager, og i hvert fall gamle nok. Men så kom jo bestyreren og kasta dem ut av hagen, og da ble nok ikke dagene så gode heller. Da ble det vel en trøst at de fikk mange barn som kunne befolke jorda, selv om de mest hadde lyst til å slå hverandre ihjel. Nei, det er nok noe annet vi er på jakt etter.

Kanskje rundt år null? Da skjedde det mye morsomt. En hvem som helst snekker kunne lage vin av vann og gå på Genesaretsjøen, såfremt han var født i Betlehem på julaften da vel og merke. Noe som ikke ble vel mottatt, for frihandelsavtale var det fremdeles ingen som hadde tenkt på, og så kom det en annen snekker og spikret den første snekkeren opp på et kors, og siden kom vikingene.

Vikingene ja, de hadde det vel godt i sine dager? De kunne jo bare dra hvor som helst i verden og ta seg til rette. Overalt hvor de kom ble de gjenkjent og kunne ta for seg av den lekreste mat og de verdifulleste verdisaker og kunne drikke øl og mjød det de orket, og likevel stå opp og seile dagen derpå. Ja, det var gode dager det, med blodhevn og øksedrap, Midgardsormen og Ragnarok. Vikingen klarte seg vel bra uten Greenpeace, Volvo og Arafat? Men så døde de jo ut også, akkurat som dinosaurene, og bare noen få kristne kopier stod igjen og grov i jorda for å få seg et måltid mat.

Nei, de gode, gamle dagene ligger nok helt sikkert mer opp mot vår egen tid, for verken Adam eller Pontius eller Eirik hadde vel hørt om MTV? Det hadde de vel for såvidt ikke i 1880-åra heller, men da måtte det da vel være gode dager? Hestemøkka lå tjukk i gatene og togene spydde røyk. Morgan Kane og Sondre Nordheim ble kjendiser og havnet nok på forsiden av Se & Hør. Folk begynte å ane hva byliv var, selv om de aldri hadde hørt om asfaltstøv og CO2 utslipp .Men er det nå så sikkert at det var så gode dager likevel, før vi verken kunne fly eller ta med telefonen ut i skauen når vi skulle prate med svigermor? Eller når «byer i Belgien var pensum på skolen og Ivar Aasen hadde fått sitt kall? "Eg heve haft ein draum." Nei så gode kunne jammen ikke de dagene ha vært.

Da kan vi heller snakke om "da e å bæssjøla va gutan". Da var det jul bare en gang i året, men påske var det hvert år. Joda, det kan nok begynne å ligne på de gode gamle dagene det nå. Ihvertfall om vi skal tro min gamle bestemor, og det er jeg ikke så sikker på at vi skal gjøre, for hun er død på tredje året nå og har ingenting med å uttale seg om verden idag. Men den gangen hun levde, ja da var de gode gamle dagene tiden før hun havnet på hjem og ble nødt til å stole på at hun fikk spise seg mett en gang eller to i uka.

Den gang de var nødt til å gå på ski til skolen, sommer som vinter, og måtte tine tranflaska på ovnen før de fikk den obligatoriske tåren. Hvem av oss har vel ikke hørt disse historiene en gang eller tjue? Om den gang da ungene var ute og baset i snøen isteden for å sitte inne og utvikle sitt intellekt ved å spille Nintendo og se hyggelige filmer om hverdagen i det amerikanske samfunnet. De hadde jo ikke engang muligheten til å stikke bort på McDonalds og spise seg ordentlig mette om det til middag bare ble servert dem noe ussel norsk lapskaus. Og hva med at de måtte ut i skauen for å drepe seg et dyr til middag? Det er jo rent fram barbarisk å drepe en søt liten elg for så å spise den. Hva med å gå på supermarkedet og kjøpe seg en saftig elgbiff isteden? Det må vel sies å være sivilisert.

Skummelt å tenke på i grunnen, at det ikke er så lenge siden vi ble sivilisert her oppe i det kalde nord. Ikke det at alle er blitt det ennå altså. Langt ute på landsbygda, øverst oppe i de trangeste fjelldalene er det nok ennå noen som ikke er helt sikre på hva Coca Cola og Levis er. Har dere tenkt på det, at for bare femti år siden var det veldig få attenåringer som hadde førerkort og egen bil. Kino var en stor begivenhet, og melka kom på flasker. Og hva med besteforeldrene våre? Jo, bestefar gikk sju år på skole og deretter ut i arbeidslivet. Bestemor gikk hjemme hos oldemor og lærte sine plikter. De flyttet ikke hjemmefra før de godt og vel var gifte. Nei, det kan da ikke stemme at dette var de gode, gamle dager?

Det begynner å nærme seg når vi glir videre fremover 50- og 60-tallet. Bill Haley og Elvis Presley. Så kom Beatles og etter der igjen kom syra og alle ble så morsomme og rare i fjeset. Dette var tiden da de tøffe gutta var enda tøffere og de søte jentene var enda søtere, mens de som verken var tøffe eller søte ikke er noe å snakke om. Er det da dette som er de gode, gamle dagene, eller kan vi bli enige om at det kanskje ble litt vel mye av det gode?

70-åra med EF og likestilling spoler vi fort over, for hvem liker vel myke menn? 80-åras jappetid gjorde at stresskoffert og magesår ble status, men hvem kan vel påstå at magesår er godt?

Dermed sitter vi her da, i år 2000 og kan hevde at vi aldri har hatt det så godt, med oppvaskmaskin og mikrobølgeovn, en helsekø som har sprengt alle grenser og med Ivar Dyrhaug på NRK. Ser du nøye nok etter, vil du oppdage at vi har alt det de som var her før oss savnet. Hull i ozonlaget, kolestrol og lungekreft. Romferjer, Jagland og Schengenavtale. Kanskje vi for en tid siden skulle ha kommet på andre tanker og ikke vært så ”hyppe” å få det så best som mulig og fulgt det evige ordtaket : En hver er sin egen lykkes smed!