Edderkoppen – Slik en grell sak med åtte ben og samme antall øyne. Minst. Edderkoppen er for meg som rosiner er for andre – grenseløst ekle og meningsløse. Man kan vel si at om mitt liv hadde vært en kamp på godt og ondt, ville edderkoppen vært den onde fyrsten.

 

Edderkopper finnes over alt: i ørken og ved sjøer, i skog og innmark, ved kyst og innland, under jorda og verst av alt – i mitt hus. Det finnes edderkopper oppe i det snødekte Himalaya, som er verdens høyeste fjellkjede. Prøver du en gang å dra på fjelltur for å få ferie fra edderkoppene, så er det bare å glemme det. Dette er vel uansett ikke så bra for meg å vite, siden jeg er veldig redd for edderkopper. Jeg har ikke lyst til å vite at jeg kanskje i dag kommer til å møte en på det støvete rommet mitt, og jeg er heller ikke så keen på å lese på internett at gjennomsnittsmennesket spiser syv edderkopper i søvne gjennom livet sitt.

 

Jeg har vært på internett og kikka litt. Der kom jeg innom en side hvor det sto ”Hvis du er redd for noe som det egentlig ikke er noen grunn til å være redd for, så har du en fobi,”. Der sto det også at en av ti mennesker har en fobi. De fleste tenker vel ”Hva? En av ti? Så mange!” når de leser det. Jeg syns dette høres ut som ganske få. Min fobi heter egentlig ikke edderkoppfobi en gang. Det heter arachnofobi. Jeg syns det er slitsomt å være redd for noe som andre syns er litt morsomt. Det er for eksempel veldig gøy for vennene mine å se meg løpe rundt når jeg tror jeg har en edderkopp på genseren.

 

Jeg har også litt fobi for sjøstjerner. Det er ikke sånne søte sjøstjerner jeg er redd for altså. Det er sånne feite sjøstjerner som legger seg oppå andre sjødyr og suger ut all innmaten av dem som jeg er redd for. Lurer på om det fins et navn for den fobien.

 

Kanskje omvendt psykologi er tingen for meg. Jeg må bare tenke ”For en søt edderkopp,” og så prøve å holde den. Det er her mitt største problem med edderkoppen kommer inn. Jeg liker ikke bevegelsene til edderkopper. Når jeg først skal manne meg opp og tøffe meg litt, plukker jeg opp stankelbeinet, light-versjonen av edderkoppen, som har lurt seg inn, men når jeg skal til å kaste den ut begynner den å bevege seg. Den spreller for livet sitt og setter bena sine på meg. Det er da jeg mister kontrollen og begynner å skrike.

 

Når jeg selv er så redd for edderkopper, så bør jeg kanskje finne noen måter å drepe dem på. Her er noen forslag.

 

Metode 1: Løft foten 10-50 cm over edderkoppen og knus den ned mot bakken. Fordel: dette tar ca ett sekund og er veldig enkelt. Skyggesiden: du har nå en most edderkopp under foten.

 

Metode 2: Støvsug den. Fordel: edderkoppen er vekke. Du er nå helt ferdig med edderkoppen. Eller er du det? Skyggesiden: du har nå en edderkopp i støvsugeren, og den kommer kanskje til å hevne seg, siden den ikke er død.

 

Metode 3: Legg edderkoppen i et syltetøyglass, sammen med kinaputter eller annet bakkefyrverkeri. Tenn så på den lange lunta og la det være akkurat så stor åpning i lokket at lunta når frem til kinaputtene. Fordel: nå kan du være sikker på at edderkoppen er død, og du er trygg. Skyggesiden: nå har du noe søl å rydde opp.

 

Så er det tid for å avslutte denne teksten om min arachnofobi som det så fint kalles. Det har vært en fornøyelse å innvie deg i tankene mine, og så får vi håpe at det ikke smitter over.

 

Slutt