Jeg har plantet et tre.
Et veldig veldig fint tre. Det har en stor og tykk stamme med masse brune greiner og hundrevis, kanskje til og med tusenvis av små grønne blader. Sensuelle blader.

Det er ei bjørk. Eller ask, eller kanskje eik. Jeg vet ikke. Jeg så ikke på pakken da jeg plantet det, bare at det stod FRØ...

Først visste jeg ikke engang at det var et tre. Jeg hadde egentlig mest lyst på en nattfiol. Men da min lille plante begynte å bli for stor for krukken sin, skjønte jeg at den måtte ut. Da plantet jeg den i skogen, på mitt eget hemmelige
sted.

Dit drar jeg når jeg er ensom, og da prater jeg med treet. Og det er så snilt, det lytter bestandig. Av og til lurer jeg på om det kjeder seg, men så husker jeg at det er jo et tre! Omgitt av mange andre trær, som sikkert livlige fester og slikt om natten, når jeg er
hjemme og sover. Svinser rundt med greinene i takt med vinden og synger hult…
Men jeg savner treet mitt.

Jeg har lyst til å gi det et navn, men vet ikke hva det selv vil hete. Så det får bli med det.
Idag skal jeg besøke treet mitt igjen. Det er virkelig mitt, og det skal det få vite nå. Jeg skal risse det inn i stammen. "Mitt tre," skal det stå. Slik at hvis noen tilfeldigvis skulle finne mitt hemmelige sted, ville de vite at de ikke har lov til å stjele treet mitt. For det er mitt! Alt er mitt!!!

Jeg tar med mat og drikke. Mat til meg og drikke til treet. Jeg er ikke dum, jeg vet jo at trær kan skaffe vann selv fra bakken. Men det må vel være kjedelig å bare drikke vann hele tiden? Flere liter om dagen til og med! Det slår meg at jeg ikke aner hvordan trær går på do... Kanskje jeg skal prøve å finne det ut i dag? Etter at jeg har gitt det drikke. Jeg har tatt med
kakao. Melk er sunt, året rundt. Det sa helsesøster, det er bra for benbygningen vår. Da er det sikkert bra for stammen til treet også, en stamme er jo nesten det samme
som dyrs benbygning...

Men kanskje jeg ikke skulle hatt kakao? Kanskje ren, kald melk hadde vært best?
Men nei, jeg avfeier tanken. Alle liker jo sjokolade! Dessuten kan det hende treet fryser innimellom, det er jo vinter og kaldt...Stakkars liten. Jeg skulle ønske jeg kunne ta treet mitt med meg hjem, inn i stuen. Men det ville ikke få plass. Dessuten ville det bli temmelig tungt å bære det hele veien hjem. Jeg har ikke bil. Jeg strøk på førerprøven, da jeg skulle rygge, og rygga inn i et tre. Slik var det jeg kom på tanken å plante en blomst, jeg fikk litt dårlig samvittighet. Men som sagt, var det egentlig en nattfiol jeg ville ha. Men nå er jeg glad det er et tre. Treet mitt.

En dag skal jeg kjøpe et ordentlig stort hus, og da skal jeg ta med treet inn. Og vi skal kose oss hver kveld foran peisen, og jeg skal lese Ole Brumm til det, og gi det både varm kakao og kjølig melk. Fremtiden er alltid lys når en har et tre!