Jeg skal fortelle om de gale menneskene vi omgås. De syke, forvirrede, utrolig tilbakestående personene som ikke tenker klart. Dette er mentalt skadede mennesker, de bruker nemlig ikke merkeklær! Har du noen gang sett et så gærent menneske? En sånn syk person som tar på seg klær uten å sjekke merket, tenker helt klart ikke på de grusomme konsekvenser det er ved å gå i et merkeløst plagg. Vi har alle sett dem selv!

 

Hjemme hos meg skaper jeg hysteri med en eneste gang jeg finner ut at jeg trenger en genser til, for jeg må nemlig ha på ett nytt plagg hver dag, og min mor gråter og min far skriker og jeg roper mer, inntil jeg har fått dem til å ombestemme seg. Den endelige løsningen blir til slutt en tur med min mor til byen. Vi går inn i butikken, og da skjer det, det som ikke skal skje, jeg mister fullstendig kontrollen og klarer ikke å svare moren min eller ekspeditøren som selvsagt er så utrolig vakker at jeg ikke tør å fortelle henne hva jeg har lyst på, i frykt for at hun skal synes at det er helt idiotisk. Til slutt ender jeg opp med en helt vanlig blå genser, men viktig, det er Levis.

 

Da jeg var på kino i helgen fikk jeg gleden av å høre en mobiltelefon ringe midt i filmen. Alle i salen smilte jo selvsagt over denne hendingen og klappet eieren på skulderen og takket han etter kinoen.

 

Ja, mobiltelefoner, det er flotte saker det. Jeg synes det er bra at barn fra tolv år og oppover får seg mobiltelefoner, slik at de kan ringe ”venna” sine hvis de skulle komme i bråk. Deres dumme foreldre tror at nå har de full kontroll over barnet sitt, og kan nå det hvor som helst. Problemet er at mobiltelefoner viser nummeret som ringer, og det de fleste unge gjør da når foreldrene ringer, er å ikke svare og late som om de ikke er tilgjengelige. Og så bruker barnet mobilen til å ringe til en person han/hun kjenner som er over atten og får han/hun til å kjøpe øl til seg, det er bra kontroll for foreldrene.

 

Det er jo fint synes jeg, at jeg ikke har privatliv lenger etter at jeg fikk mobiltelefon, hva er poenget med det? Hvis jeg skrur den av begynner jeg å lure på om det er noen som har ringt meg, og da greier jeg ikke å la vær å skru på mobilen igjen. Når jeg har den på, irriterer det meg at det ikke er noen som ringer.

 

Jeg liker tanken på at alle har mobiltelefoner, man trenger jo ikke møte noen av vennene sine lenger! Det er jo bare å ringe på mobiltelefonen og sende dem det de trenger, og så har man mer tid på å spille spill på mobilen sin. Det er viktig for oss unge å ha mobiltelefon, for hvis det er en i klassen man hater så inndelig, kan man ringe denne personen i timen og håpe på at den er på og da vil læreren ta den inn og melde fra til foreldrene. Hva skulle vi ha gjort uten mobiltelefonen?

 

Nå har mange begynt å bruke noe som kalles hands-free. Dette er en forvirrende liten ting, en ledning med en ørepropp som man kobler til mobilen sin, og så er det bare å snakke i vei med telefonen i lomma. Det som er så forvirrende er når en person kommer mot deg og sier: ”Hei! Så hyggelig det var på lørdag…” og går rett forbi deg. Det er nemlig ikke altfor lett å legge merke til øreproppen, noe som også er poenget, men det skaper jo forvirring. Hos meg gjør det i hvert fall det, og jeg tviler på at jeg er den eneste. Et annet problem som kan oppstå er at alle mobil brukere, om fire år, vil ha varige skader pågrunn av all den strålingen mobilen ”stapper” i dem. De sender jo en ”hau” med unødvendige meldinger! Jeg er en aktiv mobil bruker og sender omtrent meldinger for hundre kroner dagen. Det er en grei måte å sløse penger på, jeg skriver ”hei” og sløser 1,50 kr og så svarer den andre med ”hei, hvordan går det?” 1,50 der og, og så innleder vi en samtale til 10 kroner hver.

 

Mobiltelefonen er en grei og liten ting som er lett å bruke. Den betyr alt for enkelte, og mange hadde ikke greid å leve uten den.

 

Hvordan kommer fremtiden til å bli? Vil da alle ha mobil telefon? Vil man bruke den til å ringe datteren på 4 år som sitter på rommet sitt og si at det er middag? Det er jo helt sprøtt!