”Ja vi elsker”, åpner nasjonalsangen vår. Noe så selvopptatt og egoistisk tenkning skal du lete lenge etter i noen andre nasjonalsanger. Man skulle nesten tro at et land som Norge, som driver mer diplomatisk arbeid enn Nelson Mandela, skulle synge om andre ting enn bratte fjorder og vår grenseløse endeløse forkjærlighet for dette landet. Men herregud, har da all grunn til det. Langt nede i Europa løper skigutta våre ifra alle og enhver med snørret hengende langt nede på brystkassa. For å være helt ærlig begynner jeg å bli lei av å se en standhaftig nordmann på pallen hver gang. Nordmenn heier ikke lenger, de bare skrur på tv-en i sluttløpet og ser den røde skiløperen rulle over målstreken, med et enkelt smil plantet godt oppi neseborene. Såklart vant vi, igjen. Nordmenn er jo definisjon på hva en vinner er, skulle ikke forbause meg over at vi vant ordet [nordmenn] i ordboka til å være; Selvopptatte, dumsnille, vinnertype av ypperste slag med nestekjærlighet for brunost og skilsmisser.  

Men herregud, her sitter jeg bare og kritiserer nordmenn når jeg samtidig er en. DET er typisk norsk. Vi er ekstremt gode på å kritisere oss selv, slik at det helhetlige bilde av oss svinner langt inn i hardangerfjorden med ostehøvelen og bunaden. Bunaden ja, et altfor stort antrekk brukt en gang i året. Jeg har personlig aldri brukt en bunad, slik er forbeholdt den eldre generasjon. Egentlig er det en fascinerende kleskultur vi utstråler i dette landet. Bunader og seggebukser, snakk om kontrast. Ikke glem hodeplaggene, lærerens største mareritt. Lærere over hele landet har sikkert utallige ark på samvittigheten, fulle av anmerkninger. Det skremmende er dressjakker over moteriktige t-skjorter, hvor skal galskapen ta en ende? Før vi vet ordet av det, serverer kongen slottsmiddag iført Hawaii shorts og solbriller. Stil er viktig, stil er kultur. Men samtidig har vi fire årstider her til lands. Og uansett om det nord vest stiv kuling og snøen ligger vannrett inn i kjeften din, skal vi allikevel gå med dongeri bukse og en matchende genser. Men moter er i første rekke forbehold den yngre generasjon, gamlinger vet jo ikke å kle seg.

Mødre reagerer på gutter med store bukser hengende under rumpa. Buksa må være XXL, mens gutten er størrelse S. ”Dette er sløseri med stoff”. Tenk på dem som ikke har klær å gå med”, sier mamma. Jeg brenner ikke etter å se en annen gutt sin bakdel stikke ut av de store buksene, så jeg er enig med mammas argument.

Jenter er modige og kler seg dristigere enn noensinne. Miniskjørt og utringninger er vanlig. Trenden er å vise mest mulig hud. Jo mer hud, desto bedre: 1. Mer hud, mer D- vitaminer fra solen. 2. Å vise hud er naturlig. Vi er født nakne, Adam og Eva var nakne. Mer sier jeg ikke. Men enhver sak har flere sider. Og med nye trenden ”vis så mye hud som mulig”, spår jeg en negativ utvikling. Utviklingen vil være som følger: Mer hud, flere kåte menn. Flere kåte menn fører til mer formering. Mer formering, flere mennesker. Flere mennesker, enda mer forurensning. Mer forurensning, flere tilfeller hudkreft. Flere med hudkreft, muligens flere dødsfall. Enda flere dødsfall fører til mindre befolkning og jorden er klar for en ny istid.

Men hva er moter når du ikke spiser skikkelig? Norsk matkultur er virkelig noe å rynke på nesen over. Fra gammelt av slurpet til og med minste gutten uer fett, mens potetene var snacks så det holdt. I dag er det annerledes. Hvorfor skal man behøve å drikke melk og spise grovbrød, når man får i seg mer enn nok næring igjennom e-stoffer og vitamintabletter? Det er jo bare noe tull. Hva er vitsen med tran, når man kan ta tabletter i stedet og svelge det ned med brus, som jo smaker så mye bedre? Vi er nå inne i en verden der alt skal smake så godt som mulig, og godt er det, for vi vil vel ikke ofre det gode mot det sunne? Vi kan jo bare dra til legen eller sykehuset når vi blir syke. Disse er så "high-tech" at de kan ta knekken på nesten hva det skulle være av sykdom, og det koster bare en egenandel av mellom 90 og 300 kroner. Hvis man vil ha mer jern, er det bare å spise en blodig biff. Jod får man i seg ved å påføre det på åpne sår. Vi trenger ikke pasta, da vi får energien gjennom fett smør og pommes frites stekt i olje. Nammmm... Hva kalsium behager, er det bare å svelge i seg noen tabletter, som til og med smaker sitron. Nei, melk har vi ikke noe bruk for, bortsett fra i rødgrøten, selvsagt. Ved også å bruke melk i kaffen om morgenen, har vi dekket dagsbehovet for melk. Dersom vi trenger B-vitaminer, betyr dette selvfølgelig ikke at det ikke er nødvendig å spise brød. Ei halvflaske pils inneholder jo like mye av vitamin B som et helt helkornbrød. Det er da mye lettere å helle i seg øl enn å sitte og knaske på helkornbrød hele dagen. Kanskje vi en dag burde gå så langt at vi tar en teskje tran?

Jeg syntes reklamene nå for tiden ikke akkurat holder en så veldig høy standard. Før i tiden var det jo nesten bare reklame for TV programmer på kanalen du så på. Nå kan vi se all slags amerikanske sex bomber smile og si "fordi jeg fortjener det" på bokmål. Shampo reklamene er spesielt dumme, den siste av dem jeg så, var en tysk fotballspiller som så tøft inn i kamera og sa; "Jeg har fått ny trener, for håret mitt". Det er som regel da jeg skifter kanal til Discovery Channel, der kan man faktisk lære noe.

Skal man skal selge noe til ungdommen, rakker man ned på skolen eller foreldre. Et eksempel er om man skal selge noe, ment for ungdom, f. eks en helt ny havrekjeks, ville reklamen blitt omtrent sånn:"Hei, hvis du syntes foreldre og lærere er jævli kjipt, ta å prøv denna nye havrekjeksen’a!" Lest med en veldig tøff og sløv ungdomsstemme.

Nasjonalromantikk, pent ord. Moderne nasjonalromantikk, jaja.