Det å kle seg riktig og å følge moten blir stadig viktigere, og moteskaperne får flere og flere tilhengere, for hver gang moten forandres. Nå i vinter var jo borrelåser det hippeste på markedet, det gikk, heldigvis, fort ut igjen, for ellers kunne dette ha blitt en dyr mote. ”Så praktisk med borrelåser da,” tenkte jeg, ”mye raskere enn knapper, og innmari kult.” Så lik femti prosent av Norges befolkning gikk jeg ut og kjøpte meg skjørt med borrelås nedover siden, og meget fornøyd med mitt kjøp viste jeg meg stolt frem i mitt nye, moderne skjørt. Fullt så fornøyd var jeg ikke da jeg etter første vask måtte vedkjenne at skjørtet var ødelagt, for den meget praktiske borrelåsen viste seg upraktisk i vask, der den hadde hengt seg opp i skjørtestoffet og dratt ut masker i stoffet. Men det ble i det minste rent da…

Jeg kom på at jeg skulle skrive om moter, her i forrige uke, da jeg så noen tenåringspar i byen, det var da det slo meg hvor praktisk det var for disse parene å være sammen! De mest populære jentene er de som har de trangeste, og mest gjennomsiktige buksene. Disse buksene er forresten ikke bare trange, det er også kappet av rett under kneet. Lurer på hvem som fant på den idéen forresten, å kappe av bukse rett under kneet, mener jeg…De fungerer jo supert til å vise frem sommerbrune legger i (særlig hvis buksa er hvit, som den da gjerne er…), men litt mindre praktisk er det når vinteren kommer, og kulda setter inn for fult. De stakkars jentene frysere jo leggene av seg der de går ute i mange minusgrader, men det er her guttenes rolle kommer inn. For når gradene kryper for langt nedover gradestokkene er det jo praktisk å kunne krype opp i kjærestens store bukser, jenta får varme de forfrossne leggene sine og gutten slipper bryet med å trekke på seg buska som til stadighet havner på knærne.

Ja, saggebuksene er jammen en stor kontrast til 70 -tallets syltrange pølseskinn. Det var den typen bukser man måtte legge seg ned for å få på, og selv da måtte man nesten bruke tang, dessuten var man nødt til å ta et dypt åndedrag før man kneppet igjen den øverste knappen for sannsynligheten for at man fikk puste var svært, svært liten. Men også disse buksene hadde sine fordeler, det var for eksempel et fint middel mot overbefolkning!

Etter hvert kom også slengbuksene, det var vel omtrent på den tiden vi skulle leve i pakt med naturen, passe på jorda vår og stoppe all verdens forurensing. Dette var jo fine mål, og for å markere at det var mulig å kutte ned på forurensingen begynte man å sykle i stedet for å bruke bil, også dette var jo fine tanker, men denne gang var man ikke helt heldig med moten. For man hadde nok ikke syklet mange meterne før man lå med hodet i grøfta og restene av slengbuksen i sykkelkjeden…

Lett er vel ikke akkurat det ordet som beskriver sykling i skyhøye platåsko heller. Men så vanskelig det enn er å sykle med tjue centimeter plast under bena så er det nok tryggere enn å gå. For det å balansere seg bortover veiene med disse kjempekolossene krever en enorm konsentrasjons evne, for så fort tankene forviller seg bort fra gåingen faller man ned fra de toetasjes høye murstenene og ligger på fortauet med brukket ankel. (..men det er mulig at det er så høye sko som må til hvis buksene på en-tjue skal unngå å sope i bakken?)

Og hvem husker vel ikke militærbuksene, som tidlig på 90 –tallet invaderte Norske klesbutikker? Men tar jeg helt feil når jeg sier at meningen med militærbukser er å kamuflere seg best mulig mot fienden? Fienden her må vel være de fortvilte mødrene som forgjeves prøver å kle sine unge menn i sorte eller blå Adidas-drakter. Og her levde ikke kamuflasjedrakten opp til sine forventninger –for hva er vel mer synlig enn en grønn, grå og rosa prikket bukse blant ensfarvede joggedrakter?

Nei, moten går sine egne veier enten det er på platåsko eller i flerfarvede panserjakker!!