Jeg har ikke noe imot innvandrere. Hvem har vel det? Støtt og stadig er det innsamlingsaksjoner til de fattige i u-landene. Det går reklame på TV, og bøssebærerne ringer ned dørene våre. De fleste pleier å gi noe, for hvem vil vel ikke hjelpe fattige i nød? Selv pleier jeg å gi en slant, men hva skjer når vi får en utlending helt oppå oss? Da blir plutselig utlendingen en ”svarting”, en inntrenger på vårt territorium og automatisk sett ned på. Et folkeslag med en kultur du pleide å se opp til, har nå blitt en plage i nabolaget. Jeg åpner døra og hva lukter jeg?! En eller annen form for mat, den er i hvert fall ikke norsk. Det er den utenlandske naboen igjen som forpester hele nabolaget med den supre matlaginga si.

Samfunnet er sterkt påvirket av rasisme, selv om vi sender en haug med penger til disse ”fattige” virker det som vi ikke tåler å ha de oppå oss. Plutselig hører du noen ungdommer ute i gata skrike ut NFN, ”Norge for nordmenn”. Nazisme, eller bare for moro skyld? Grunnen til at innvandrere får et dårlig rykte kan vi blant annet takke mediene for. Hvis du åpner avisa og leser om en kriminell handling, står det som regel: gjerningsmannen er trolig av utenlandsk opprinnelse. Har vi ikke her solgt skinnet før bjørnen er skutt?

Men er innvandrere bare uskyldig? Nei, det tror jeg ikke. De er som alle oss andre. Nå nylig har det blitt bygd en moské på Grünerløkka i Oslo, noe som er veldig positivt. Men tror du ikke de har bedt om å få rope bønnerop hver dag!? De har fått tillatelse på spesielle helligdager, og da stiller de opp med digre høyttalere og skriker ut. Når du først gir dem lillefingeren, varer det ikke lenge før de tar hele hånda. Men har man sagt A, så må man vel si B. Norge er et av landene i verden som har størst giverglede, men er givergleden like stor når vi skal dele landet vårt med våre nye landsmenn?