Norge – et lite steinete land med noen små, snåle innbyggere. Vi i Norge liker godt at det er 2 grader og regner hele vinteren. Ellers liker vi å grave opp olje fra havet, og etterpå enten selge eller brenne den for ikke å fryse når det er 2 grader ute og det regner. Vi kommer ofte fram til at vi vil selge oljen til andre land som brenner den og lager strøm av den og selger strømmen tilbake til oss. Det synes vi er veldig lurt, for da er det ikke vi som forurenser, og verden blir sikkert glad i oss.

Når vi ikke har annet å gjøre på, sitter vi gjerne og leser om nye lover og regler som noen har funnet på. Disse reglene skal helst være litt rare og mest mulig innviklet. Ellers er det ikke noe gøy.

Når vi er ferdig med å finne på regler, eller i hvert fall tar en liten pause, lurer vi kanskje litt på hva vi skal bruke alle pengene våre på. Vi nordmenn liker penger veldig godt. Det er derfor vi legger ned alle skolene og sender fabrikkene våre til Nepal og Uruguay. Der er det nemlig mye billigere å produsere skosmørning og sjampo som vi så kan kjøre tilbake til Norge og selge til hverandre.

Noen nordmenn synes kanskje det er litt dumt at de ikke kan fortsette å jobbe på sjampofabrikken siden den skal flytte til Nepal, men det gjør ikke noe, for vi nordmenn liker egentlig ikke å jobbe på sjampofabrikken heller. Det gjør visst ikke innbyggerne i Nepal eller andre utlendinger heller, for da kommer de til Norge og vil heller rane Narvesenkiosken enn å bo på asylmottak i sju år og plukke jordbær.

Nesten alle asylsøkerne kan få komme her til Norge og bo på asylmottak fordi de kanskje blir drept i hjemlandet. Det er nok fordi vi er så snille her i Norge, og fordi vi har en sånn flott asylpolitikk.

Etter at de har vært her i passelig mange år, og vi ser hvem som raner gamle damer og er terrorledere og hvem som er hjertesyke små barn, da kan vi bestemme hvem som får fortsette å bo her. Ranerne og terrorlederne må få bli, for de fortjener en ny sjanse. Dessuten morer det oss sånn å se rettssaker på TV2 nyhetene.

I stedet for å jobbe på sjampofabrikken kan vi bli advokatene til asylsøkerne som har ranet Narvesenkiosken. Eller vi kan bli journalister som skriver om ranerne i avisen. Det blir nemlig aldri mange nok journalister. De journalistene som ikke skriver om asylsøkerne kan heller skrive om livet til de amerikanske superstjernene, eller hvilke russiske politikere som er blitt kidnappet av den russiske mafiaen, for det liker vi nordmenn veldig godt å høre om.

Hvis vi ikke engang vil bli journalister, kan vi bli norske politikere som ikke blir kidnappet av russisk mafia, men som kan bestemme hvilke skoler som skal legges ned neste gang, og hvilke sjampofabrikker som skal få penger og hvilke som ikke skal få det. Nesten hvem som helst kan bli politikere. Det eneste som kreves er å ha noen litt ekstreme meninger, være glad i å krangle, og å ikke være i stand til å si ja eller nei. Den viktigste oppgaven til en politiker er å kunne snakke seg vekk så godt at ingen riktig får med seg hva han eller hun sa. Det kjekkeste disse politikerne vet er å bestemme. De kan bestemme alt mulig, og det gjør de også. De ser viktige ut og går på viktige møter og bestemmer viktige ting.

Politikere er som alle andre nordmenn veldig glad i penger. De er også glad i operahus og sykehuskøer. Operahusene bør være så dyre som mulig, og sykehuskøene så lange som mulig. Når køene blir for korte, er det bare å si opp flere folk fra sykehusene. Da blir køene lange igjen, og vi får flere penger til å kjøpe lysekrone til operahuset. Vi kan gjerne fylle opp Norge med syke folk, bare vi har et operahus i Oslo til 10 milliarder kroner, gjerne mer. Kreft og lungebetennelse og voks i ørene er ikke noe problem, men hva skulle vi gjort uten operahus?

Det kan ikke være så greit å være politiker.

En av vår forhenværende statsminister Kjell Magne Bondeviks mest brukte replikker er ”I e bekymra”, og det har han vel all grunn til å være. Det er jo så mye som skal gjøres, og hvordan i alle dager skal han få tid til alt sammen? Valgløfter skal brytes, penger må diskuteres, andre fiendtlig innstilte politikere må nedkjempes, og oppi alt sammen er den nye skuddsikre panserbilen for tung for de norske veiene. Nei, det er jammen ikke lett. I tillegg til alt dette må han fortsette å passe på at ingen FrPere eller onde Høyrefolk kommer snikende og får lurt Norge med i EU. Helst burde vi vel melde oss ut av NATO også. Så kunne vi sitte alene her oppe i nord i vårt lille kongedømme og se på at kongen holder på å sovne i åpningsseremoniene til nye operahus.

Ja, det beste er å grave opp all oljen vår alene så ingen andre land kan få noe. Etterpå, når det er tomt, da kan de vel få lov å ha oss med i EU. Kanskje. På den tiden er nok sannsynligvis alle skolene lagt ned og alle fabrikkene flyttet til Nepal, hvor de kan spare penger og oljepengene ligger trygt i oljefondet hvor ingen får røre dem, for de skal politikerne få pensjonen sin fra. Da finnes det nok ingen bønder her i landet lenger, men alle nordmenn lever av å selge støvsugere og potetgull med mindre fett til hverandre og kjøre hverandre rundt i drosje.

Norge kommer nok til å bli en diger kulturnasjon som hører på opera og danser halling, takket være Valgjerd Svarstad Haugland som kommer til å tvinge oss til å høre på nye radiostasjoner som hun personlig har opprettet, og som bare spiller svenske visesanger og salmer. Det blir tider det.