Norge i utvikling?

 

Norge har i mange år vært et arbeiderklasse samfunn, hvor folk har levd i bygd og småbyer og levd av det de selv har dyrket på gården, eller vært ute å fisket. På 1880 tallet var det fiske og jordbruk, primærernæring, som det gikk mest i. Man hadde ikke spesielt gode kår i Norge, men optimismen og framskrittstroen på at det skulle komme bedre kår var tilstede allikevel. Det moderne samfunn kalte de det for, hvor menneske skulle være selvstendig og ta vare på sitt eget liv, uten at man er avhengig av samfunnet rundt seg. mens Norge var i det moderne samfunn, skjedde det fremskritt i Europa, ”spinning jenny” og samlebåndet satte fart på både produksjon og tankegangen. Francois Voltaire og Charles Darwin var to sentrale personer i tankegangen om det nye. Troen på fornuft, kunnskap og erfaring ble nye retningslinjer i samfunnet, dette startet på 1700 tallet ved hjel av nettopp Voltaire, som allerede da mente at man skulle ha egne meninger ved å bruke fornuften og sansene sine. Charles Darwin var en forsker som studerte dyre – og plantearter, som ble kalt utviklingslæren. Studiene til Darwin gikk stikk i strid med kirken og de kristnes mening om skaperverket og han ble ikke anerkjent for sine studier den gang. Charles Darwin fant ut at alle arter stammer fra en tidligere art, men videre utviklet og at den sterkeste overlevde.(The survival of the fittest) Selv om ikke filosofene og forskerne fikk anerkjennelse for sitt arbeid på denne tiden, er det de som har gjort verden til det den er i dag og det til tross for all motgang de har hatt, så har de stått på for å få frem sin mening og til syvende og sist så hadde de rett i det de sa.

 

Norge et arbeiderklassesamfunn eller et av verdens beste land å bo i?

 

Norge er et vanskelig språk å forstå, dette kommer tydelig frem: ”da leiaren for stamma å øve tunga opp i ein innvikla gymnastikk etter dei barbariske forskrifter som språket har”. Språkbarrieren var større på slutten av 1800 tallet enn i dag, selve møtet ble derfor mer anspent, man kunne ikke snakke med hverandre, måtte komme med noen små gloser og kroppsspråk. Mens Norge er et av de vanskeligste språkene i verden å lære var ikke engelsk et så globalt språk enda, at de ”innfødte” i Norge hadde lært seg det, det var ikke et tema å ha i skolen engang, så man skjønte at det ble vanskelig. På slutten av 1800 – tallet var Norge fortsatt et bygdeland, industrialiseringen og urbanisering hadde ikke startet ordentlig enda og folkene bodde som regel i bygder eller daler. Tilreisende kom ofte med båt for å se hva dette avlange landet med mye kyst var for noe, Norge var et vakkert land, hvor vi ikke enda hadde klart å ødelegge så mye av naturressursene som vi engang hadde i bøtter og spann. Vennligsinnede folk kom til landet for og utforske de fine landområder vi har, for eks. Hardangerfjorden et av de vakreste båtstrekkene i Norge og også Europa. Engelskmennene kom over til oss for å se på landet, det var et interessant land, med mye kyst som man kunne bruke til fordel i mange sammenhenger, som for eks. krig. Norge er enda et fattig land og innover i bygdene liker man ikke alltid uvedkommende, så de må sjekke dem ut. ”Dei brukar alle den same fremgangsmåten. Dei stig i land, stirer og seier ingenting”. De ”innfødte” er nysgjerrig på hva disse menneskene vil på deres herlige norske jord, selv om vi ikke har så mye enda. Så har de nasjonalfølelsen inntakt og man passer på landet sitt.

 

Kulturen i Norge har forandret seg veldig, det å gå fra bunad, sæter og fiske til å bli olje, industriland og et av de beste økonomiske landene i verden å bo i. Norge er et land med tradisjoner, selv om verdien i bruken av bunad i hverdagen har forsvunnet, har vi den kjær når 17. mai kommer. Da får man virkelig se hvor stolt Norge er av sine tradisjoner. Kulturmøte med andre den dag i dag, er litt annerledes, nå går det mest i politikk og taktikk. Når for eks. Stoltenberg tar seg bryet og drar til utlandet, gjør han det ikke fordi han syntes Barack Obama, er en hyggelig fyr. Men har gjør det for at Norge skal skape relasjoner og få ressurser, skape nye bånd, som kan hjelpe Norge videre i utviklingen av landet vårt. Når enkeltfolket skal til utlandet for å se på andre kulturer, drar man oftest til sydover, hvor man kan bli brun, få billige klær samtidig som man får en uke eller to i paradis. Vi har et veldig godt liv her i Norge og kultur forskjellene i landet er små i forhold til andre land. Hvis du ser på Tyrkia for eks. der er det pill råttent på ene siden av veien, mens det er hoteller og ”paradis” på andre siden av veien. Landet er bygd og lever for turisme, mens innbyggerne selv ikke nyter veldig godt av det.

 

Norsk og stolt av det

 

Norge er et veldig stolt land, som har kommet langt etter at vi fant oljen. Oljen som har reddet oss ut av et arbeiderklassesamfunn og inn i et demokratisk og rettferdig land hvor alle skal ha en sjanse. ”The Norwegian dream”, utvandringen til Amerika og drømmen om et bedre liv var en gang temaet for de norske. Men se hvor langt vi har kommet med landet vårt nå. Innvandringen er stor, økonomien er god tross et ”lite” børskrakk, tjenestene til innbyggerne i landet er de beste. Slutten av 1980årene skjønte mange østblokk land at Norge var et godt land å bo, det ble en stor innvandring som gjorde at man fikk innblikk i andre sine kulturer. Vi nordmenn vokser opp med folk fra alle land, om det er Mexico, Bosnia eller Filippinene, men man om man blir kjent med folk fra andre kulturer vil man få større kunnskap og lære av dette i søken for å bli et bedre menneske. Nordmenn har har alt i et fantastisk land, som vi burde være stolte av. God helsetjeneste, gode miljøer, er et forbilde for resten av verden om det gjelder økonomi, fredsforhandlinger eller en stadig søken etter doping i idretten. Norge en rollemodell og et fantastisk land!

 

Kilder:

Tema VG3 s. 9 – 14 den grønne boka