Da hadde vi vært gode I ishockey og tennis – heiet på Honken Holmqvist og Bjørn Borg på 80-tallet. Våre største sportsidoler i dag hadde vært Zlatan Ibrahimovich, Henrik Larsson og Carolina Klüft. Men ”våre” gjorde det heller ikke så dårlig: vi hadde jo Bjørn Wirkola og Oddvar Brå på den tiden, og i dag kunne vi nok uansett ha heiet på Bjørndalen og Dæhlie. Vi kunne ha ropt hurra og viftet med ”svorske” flagg når de føk over målstreken som vinnere gang på gang.

Verre hadde det blitt å ta frem bunad og norsk flagg på 17. mai. Vi hadde i grunnen ikke hatt noen 17. mai å feire I det hele tatt. Og de svenske ”folkdrâktende” er jo ikke noe særlig å vise frem, sammenliknet med norske bunader. Hadde ikke blitt helt det samme å vifte med det svenske flagget, nei. De norske fargene gjør seg definitivt mye bedre blant lysegrønne, nyutsprungne bjerke trær. Vi har jo faktisk et av de vakreste flaggene I hele verden!

Det hadde blitt dårlig med humoren i dette landet, svenske-vitsene hadde jo ikke eksistert, men vi hadde kanskje fått flere molbovitser om danskene i stedet.

Svinesundområdet og harryturer med busslaster fulle av pensjonister overlesset med kyllingfileter og billig kjøttdeig, hadde blitt et eksotisk og sjeldent syn. Kongefamilien hadde unektelig sett veldig annerledes ut. Vi hadde f.eks hatt Europas to vakreste prinsesser. Avkommet til vår Kong Harald, Ringenes Herre, grunnet digre ringer under øynene, har innelemmet alenemødre med tvilsom fortid, en alkoholisert svigerfar uten fast bokpæl, men med stort behov for å uttale seg til den kulørte pressen, en meget luguber teppehandler fra Egypt, og en oppblåst jålebukk av en forfatterjypling. Vel, man får som man fortjener, er det ikke det det heter…?

Men en ting vi I alle fall nå har, og som vi slipper å dele med svenskene. De kan få ha sin kongefamile, Volvo og Ericsson. Vi har olje og milliarder på bok. Men har oljen gitt oss lavere skatter, billiger biler og bensin, bedre helsevesen og bedre skole? Jeg må innse at dette spørsmålet må besvares med et bestemt nei. I Sverige koster bilene halvparten av I Norge.(hvertfall nesten). På skolen får barna varm lunch hver dag, og helsevesenet har jeg personlig stiftet bekjentskap med. Det var utrolig bra ”service” – omtrent som å bo å et flott hotell. Jeg hadde enerom og videospiller med hundre filmer å velge I og den nyeste playstation, flere matretter osv.

Etter at jeg her nå på noen linjer har kjent på hvordan det hadde vært å være svensk, savner jeg likevel Norge. Jeg ser for meg norske damer med blondt hår, bunad og roser I kinnene. Hjem til 17. mai og Synnøve Solbakken.