Først og fremst vil jeg bare si: Jeg ELSKER norskstiler! Det beste med slike stiler er at det ikke er noen vits i å forberede seg før heldagsprøvene, der oppgaven er å skrive til krampa tar deg. Men det ehar ikke alltid vært slik. Jeg husker i gamle dager da dette var noe å grue seg til. (Å nei! Akkurat nå ble jeg totalt uinspirert, jeg har skrevet 7 linjer om hvor mye jeg ELSKER stilskriving, og jeg HATER stilskrivingen allrede! Huff, tragisk. Hm. Hvor var jeg? Nå er det like ffør jeg ber om et nytt kladdeark her...) Jo,i gamle dager da norskstil var noe å grue seg til, måtte man altså forberede seg. I dag ville noe sånt væært totalt absurd. Sitte og lese i ei gammal trøtt norskbok om hvordan jeg skal skrive kåseri, når jeg fra før er verdensmester? Hah! Jeg er glad jeg har kommet til fornuft, og bruker tida til noe nyttig i steden. Se på TV eller rake i hagen for eksempel.

Det beste er når den den store dagen kommer, det vil si dagen etter dagen du ikke forberedte deg, men heller brukte til noe fornuftig, DA ringer vekkerklokka tidlig da. Da er det nemlig forbudt å komme for seont til skolen. Og i dag er det altså en slik dag. Etter seks timers søvn vræler vekkerklokka sitt budskap. (Hm, dette må være en fin stiloppgave: "Lytt til vedlagte vekkerklokke i minst 30 sekunder. Finn hovedsynet i lydbruken. Gjør greie for de virkemidlene vekkerklokka bruker for å få fram synet sitt. (Akkurat nå holder jeg på å sprekke av latter, og pensjonisten ser på meg med mistenkelige øyne. Jeg forstår henne, det er sikkert første gangen hun har sett en skribent le ved en slik anledning. Det er best å fortsette.).) Ja, etter vekkerklokkas daglige vræl må man visst stå opp sies det, noe som ikke er noe særlig problem på en dag som denne, når man tenker på all gleden en vil oppleve og den herlige roen en får ved å skrive stiler under tidspress.

OK, endelig kommet til stilskrivingen. (Vel, i år ble man visst ransaket og fratatt alle eiendelene før man kunne sette i gang med sitt mesterverk, men det får en ta med ei skuffe salt.) Det aller beste med norskstiler er den tindrende spenninga som oppstår når oppgavesettet blir utdelt, og som som oppnr sitt klimaks når en en endelig fåår kastet seg over oppgaveteksten med voldtekt i blikket. Heldigvis var valg av oppgave enkelt i år: "1. Skriv et kåseri om å skrive norskstil." Det var nesten ikke til å være sant, vanligvis bruker jeg fem minutter på å velge oppgave, mot dagens fem sekunder.

Men det beste må være å bare sitte der blant arkene og bare glo ut av vinduet eller på overvåkeren eller på streverne. Det er alltid gøy å se på at pensjonistene kjeder seg mens de prøver å virke så autoritære som overhodet mulig, mens det de egentlig drømmer om er å sitte hjemme, drikke kaffe og lese siste nytt i VG. Når det angår gloing på streverne, har jeg i dag observert noe helt oppsiktsvekkende. i mine tidligere kåserier har jeg forundret meg over hvorfor 25% av alle streverne bruker joggedress og joggesko mens de sskrev stil. Jeg hadde ulike teorier,men det viser seg at alle slo feil. i dag er det nemlig _ingen_ joggedressbrukere (skal vi se... jovisst, det sitter visst en kandidat bak meg). Vel, en kraftig redusering i alle fall. Forklaringen ligger nok ute. Sist jeg spekulerte over den merksnofdige bruk av joggedress var det nemlig varmt i vææret, mens det i dag er halvkaldt. Min endelig konklusjon må bli at jo varmere det er i været, jo mer ligner dette på en idrettsaktivitet, og under slike idrettsstevner _må_ man bruke sportslige klær for å oppnå et godt resultat.

Dobesøkene er et vellkjent fenomen i stilskrivingen. Dobesøkene og luftinga er det mest uinteressante ved slike prøver, men grunnen til at jeg tar det opp er at Rolf Jünge nettopp har satt verdensrekord i lufting. _Tre_ personer ute i _et_ _kvarter_! Jeg har aldri opplevd lignende. Sikkert en opplevelse for de dobesøkende.

Det aller gøyeste med norskstiler er å føre dem inn på innføringsark. Etter at armen allerede er utslitt etter 4-5 siders intens skriveglede, skal en altså begynne å skrive stilen _om_ _igjen_ slik at stilen blir leeselig for andre enn deg selv. (Bombe, pensjonisten hadde gulost på brødet...) Jeg lurer på hvor mangee penner jeg har brukt opp på innføring jeg, men hovedsaken er jo å ha det gøy.

Det er alltid spennende å se hvor lang stilen blir. Denne stilen er foreløbig på drøye tree og en halv side. hvor laang den blir er helt avhengig av inspirasjonen. I dag er jeg sånn midt på treet, så denne stilen blir vel sånn middels lang. Mange tror at stilene må være så lange som mulig for å oppnå en god karakter. Noe jeg kan bekrefte. Hver gang jeg skriver kort, blir karakteren svak, skriver jeg langt blir karakteren sterk. Min karakter har alltid vært maks fem, og det har også antall sider vært. Karakteren ville antagelig steget om jeg økte sideantallet til seks, men det får da være grenser for hva en skal gidde.

Vel, dette var mine meninger om det å skrive norskstil. Da denne stilen antagelig vil bli det beste materialet min norsklærer noensinne har skuet, vil den sikkert bli oversendt til utdanningsdepartementet. Defor vil jeg benytte anledningen til å hilse til alle som jobber der. Selve ministeren husker jeg ikke navnet på, men det gjør jo heller ingen andre.

Til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet:

JEG VIL HA FLERE NORSKSTILER!

----------------------------------------------------------------

Cool? :)



Jeg fikk følgende kommentar av norsklæreren:

"God flyt og vel gjennomarbeidet språk. En del morsomme poeng."

  *5*

Ole-Magnus Ringdal