Man skulle tro at nyttårsfeiringer ville mistet sin glød etter en stund, for jorden har jo tross alt opplevd nye år, milliarder av ganger tidligere. Hva er så spennende med nye år? Et sekund forvandles, og alle systemer nullstilles, og alle kan begynne fra start igjen. Sekunder før slaget slår tolv, smeller det, og himmelen mister sin trygge farge, til Munchs fargeglade lerret, og man skulle tro verden var med å gå under, men etter at de minste tør å åpne øynene igjen, så har jammen jorden gått inn i enda ett nytt år. Rynkene begynner å bli markerte, tenker jeg.

Hvorfor kan ikke alle leve i den grå, trygge tilværelsen, hvor de vet at de vil finne gulost i kjøleskapet neste morgen, og ikke kaste seg hen i nye år, med drømmer om noe så vilt som roastbeef med majones. Jeg forstår ikke hvorfor ikke alle ønsker det som er trygt og godt framfor usikre kjøttstykker påført fet, gul saus. Hvem vet hva de putter i seg? Hvem vet hva de går inn til, når de velger å møte et nytt år?

Nyttårsaften er en dag hvor folk puster inn rus. Jeg vet ikke om det er vitenskapelig forsket på, men de fleste blir sterkt beruset av noe uidentifisert i luften. Hva ellers er det som får gamle damer i å løpe om kapp ut, i mange minusgrader, med bare lette sjal og nylonstrømper? Hvorfor skulle de ellers finne på å plumpe rundt i dyp snø med høye hæler?

Det er rusen som gjør det. Folk blir tulleruske i det øverste lokket, svært blide, og går rundt og klemmer hvem som helst. Man kan ikke gå rundt, i normal tilstand, og klemme hvem som helst. Et normalt menneske har en klemmekvote, på et visst antall mennesker. Klembare mennesker er håndplukket, og overskrider man klemmekvoten, er det best å holde armene på ryggen. På nyttårsaften, er det ingen som følger denne regelen, men de klemmer og kysser, som om de skulle sendes i fronten neste dag. Igjen kan vi skylde på nyttårsruset. Alle viser så mye kjærlighet på nyttårsaften, og det kler ikke det Norske folk. Vi er bleke i skinnet, og stramme om munnen, og hvem har rett i sprute oss ned med farge og varme, og dra oss i kinnene? Nyttåret tar seg svært mange rettigheter. Ikke bare overøser det oss med kjærlighet, som i for seg er ganske ubehagelig, men det berøver oss også et år, som vi aldri vil få igjen, og det lurer naive mennesker til å vandre blindt inn i en mørk framtid. Hold igjen, sier jeg, spis gulosten din, og vær lykkelig.

Nyttåret er veldig utspekulert, og har funnet seg en påpasselig rytme. Det kommer, sjokkerer oss alle med ting som roastbeef og majones, tvinger oss til å gjøre ting vi ikke vil, som for eksempel å trene, og å jobbe hardere, gir oss en pangstart, for så å legge seg i ro, så vi rekker å tenke over hva som har skjedd, og kanskje godta alle endringene, før den lister seg fram igjen, og stjeler enda et år. Nyttåret ligger på samme irritasjonshøyde som flua du aldri treffer med fluesmekken. Du blir aldri kvitt nyttåret heller, det kommer alltid tilbake, med samme listighet, og lurer med seg like mange mennesker hver gang.

Det har seg slik at alle mennesker er tvunget til å ønske hverandre godt nyttår, denne dagen. Ikke skjønner jeg hva som er godt, men gode ønsker kommer likevel. ”Godt nyttår! Måtte livet bli bra for deg.” Ærlig talt, er det ikke litt sent å komme med slike ord? Dette er det som bør komme når man er bitteliten, tilgriset av blod og moderlig gørr, ikke når man allerede har eksistert i mange år. Noen ganger kan folk være så trege, på tross av det faktum at alle stresser med å tråkke på tynn is i disig tåke, fram i fremtiden.

Noen mennesker er fremtidsmennesker, og de går fort fram, med hodet langt foran kroppen, og følger ikke med på hvor de plasserer føttene sine, og de er de første som snubler over steiner. Ja til et folk som ser hvor de går, og holder seg til nåtiden. Man må konsentrere seg om det som skjer nå, og ikke glemme når man lever, for vi lever alle nå, og nå er nå, og ikke neste år. Dette er enkel logikk som alle burde forstå. Spis gulost, og få mest ut av livet. Hold deg stø på bena, så slipper du folk som ser ned på deg, etter at du har snublet over en påfallende stor stein, og sier: ”Dumma.”

Fremtidsmennesker og nåmennesker møter alle på det samme nyttåret, og blir alle berørt av den samme rusen, og samme trangen til å trykke bare legger ned i snøfonnen.

Det er flere problemer å ta tak i akkurat denne dagen. Bare tenk på den stakkars blonde jenta, med bøyle i det tova håret, som skulle sendt en melding til venninna med det samme håret. ”GODT NYTTÅR PUZzzZ! Snx, Glad I deg! 4Evah!” Hvis vi regner sammen hvor mange slike jenter det finnes i landet, pluss alle andre som bare taster ”Godt Nyttår”, som alle skal ha sendt sin hilsen i samme sekund. Hvordan skal dette gå for dagens telenett? Det kollapser, og den stakkars blonde jenta må slite ut tommelen sin, ved å sende samme melding om og om igjen, ettersom at den aldri kommer gjennom, for noen middelaldrene damer, som nettopp har fått dreisen på dingsen, kommer henne i forkjøpet. Livet er ikke greit, og tenke seg til, på nyttårsaften av alle dager.

Nyttåret har også funnet seg sin vei inn i lommebøkene våre. Vi kan se at hundrelappene brenner opp på himmelen, der vi står og blendes av store lysglimt, bulder og brak. Det regner farger denne natten, og smellene høres lang vei. Ikke rart småbarna gråter, og far rister på hodet over den lette lommeboka. Men så er det jo flott å se på da. Det må ikke glemmes. At hundrevis av barn i Somalia ikke har spist frokost, er vel egentlig ikke så viktig, for se, himmelen er jo blitt rosa!

Myndighetene vil jo faktisk ha bort fyrverkeriet! Hvis de gjorde det, ville jo ikke himmelen ha vært rosa, og vi var blitt nødt til å tenke på fattige barn. De sier det er brannfarlig, men det får så være, for jeg mener vi kan ofre noen hus, for å se våre gamle tanter løpe hylende ut, i pene sko, eller se at far tar feil av vinterstøvlene og tøflene. Det har seg slik, at hvis noen alt har bestemt seg for å gå inn i et nytt år, så slurper de det ned med noen sterke glass, og gir derfor myndighetene grunn til å ta vekk fyrverkeriet. Nok en grunn til å stå på sin plass, og spise gulost.

Jeg ville følt meg tryggere, hvis vi ble gitt kurs i hvordan å feire nyttår. Vi burde bli fortalt hvordan å feire, og ikke bare kaste oss hen i vilden sky, men lære oss å feire nyttår, så ting blir korrekt gjort. Kanskje ville det være lettere å godta et nytt år, og å spise roastbeef, hvis man var lært til det.

1. Ha store raketter. Penger er uvesentlig, og sikkerhet er ikke så viktig, for det skal feires på skikkelig måte.

2. Ha alltid større raketter enn naboen.

3. Ekte feiring krever alkohol.

4. Ha alltid bedre øl enn naboen.

5. Lag deg nyttårsforsett. Skriv dem ned, og sett kryss for hvert du bryter.

6. Si godt nyttår til alle, og send meldinger til alle du kjenner.

Hadde det vært så lett, så kunne vi alle tatt nyttåret med mye større ro. Vi behøvde kanskje ikke være så redde for nyttårsruset, eller å overskride klemmekvoten, eller tanken på en usikker framtid. Hvis vi må gå inn i et nytt år, så burde det følge med en ”Hvordan feire nyttår?” brosjyre, eller vi kan alle spise gulost i all framtid, og ikke tenke på hva som skjer etter klokka 12. Men kanskje vi er heldige. Kanskje nyttåret tillater oss å spise gulost i det nye året.