Hvor ofte har du ikke ønsket at du var en rik og vellykket kjendis? Det var akkurat det jeg tenkte da begge bæreposene fra Rimi revnet i bunnen her forleden dag da jeg var ute og handlet. Viss jeg hadde vært Märtha Louise, og ikke Gunn-Lise Jensen, ville jeg ikke hatt slike hverdagslige problem. Først og fremst, hadde den to meter høye livvakten min båret posene, og dessuten hadde jeg ikke handlet på Rimi. Det er bare Haakon og Mette Marit som gjør det i blant, og det er selvsagt bare for at de skal opprettholde statusen sin som ”folkelige”.

Ikke hadde jeg måttet sykle hjem med varene på den gamle DBS-sykkelen min heller. De burde forresten skifte navn, -Døden Bak Styret sier det meste, og hadde vært mer passende. Det var litt kjedelige uker på sykehuset, men jeg fikk da ferdig alle julekortene før tiden det året.. Jeg må bare tilføye at nå virker faktisk bremsene igjen. 

Om jeg hadde vært Märtha Louise ville limousinen eller Ferrarien stått utenfor Rimi og ventet på meg. Ikke hadde jeg trengt å pugge trafikkregler heller, ettersom at privatsjåføren min viste seg å være en ganske erfaren på det området.

Om jeg bare hadde hatt navnet Märtha Louise hadde jeg ikke trengt å skrive dagbok heller. Det hadde bare vært å åpne Se og Hør hver onsdag. Da hadde jeg lettvint funnet ut om det hadde hendt meg noe spesielt forrige uke.

Men det er klart, det har sine ulemper å være kjendis. Når enn plutselig en dag våkner, og leser at enn har giftet seg med Ari Behn bør livet bli trist som faen. 

Kanskje det er like greit at det ikke er jeg som har fått jobben å takle det, men den ekte Märtha Louise. Som fysioterapeut og eventyroppleser har hun sikkert kontakt med mange gode psykologer. Jeg derimot, Gunn Lise Jensen, har i bunn og grunn ikke bruk for verken psykologer eller privatsjåfører.

Jeg får gjøre som Ari, -gifte meg til pengene.