Etter den kalde krigens slutt har generasjonen som vokste opp i den vestlige verden rett etter freden i 1945 mindre å være redd for enn noensinne. Atomvåpnene er nå ikke annet enn politiske penisforlengere, og dersom de holder seg unna pakkereiser til Thailand, ligger også AIDS-trusselen på betryggende avstand. Derfor har de funnet ut at Internett er farlig.

Internett er et internasjonalt nettverk av datamaskiner som er en frukt av nettopp den kalde krigen. 50-, 60- og 70-tallets cyberspace bestod av uendelige lister av grønne tall og bokstaver som for over skjermene hos statsansatte datanerder i USA. Ingen skjønte hva det var godt for, og ingen så i hvertfall på det som en trussel mot menneskets eksistens.

I dag har datagrafikk og multimedia gjort sitt inntog på nettet, til stor glede for pornobransjen og reklamemakerne. I tillegg har TV- og nyhetsselskapene nå mulighet til å fôre oss med nyheter 24 timer i døgnet. I stedet for å gå ut og kjøpe en avis, kan du nå finne avisen på Internett og betale 90 øre minuttet mens du leser den. Den siste nyvinningen er en handleordning hvor du kan bestille mat over nettet, og få varene levert på døra. Billig er det ikke, men fullt ut teknologisk og ganske tøft. De middelaldrende voksne er bekymret for at ungdommen aldri vil komme seg ut i naturen, nå som de kan både handle og lese nyheter på datamaskinene sine. De skutter seg når de hører ord som datateknologi, ISDN, nettverk, hjemmesider og skriver leserinnlegg i avisene hvor de uttrykker dyp bekymring over at Internett kan komme til å erstatte all den kultur vi kjenner i dag. I stedet for å se og høre opera, konserter, kunst, teater, kino og ballett, kommer dagens unge til å sitte hjemme og bli late og fete mens de underholdes av en multimedieboks! Dette er jo en virkelighet vi kjenner helt igjen. Fattige studenter bruker vel heller 200 kroner for å lese Dagbladet på en skjerm enn å kjøpe papirutgaven for 8 – og ingen av dem drar vel på Rimi mer, men handler gåseleverpostei og brasiliansk kaffe for omgående utkjøring?

Da telefonen ble introdusert i Norge, skrev en norsk forfatter: "Det snakkes meget i våre dager, men samtales lite. Hvem har hatt tid til å samtale, hvem har eiet den indre ro og samling som det gode tankebytte krever? Avislesingens og magasinlitteraturens og jazzens tid er blitt frasenes og svadaens og jargongens. Det er blitt like liten tid til samtale som til brevskriving; telefonpratet og brevkortstilen har samme rastløse rytmen." Eller som Høyre-representanten Hartvig C. Christie uttrykte det da Stortinget debatterte innføringen av fjernsynet i Norge i 1957: "Det ligger den fare i fjernsynet at det kan komme til å utrydde den beste form for menneskelig samvær, hvor man underholder seg selv og underholder hverandre." I den samme debatten minnet Bondepartiets representant om hva som hadde skjedd i USA: "Folk ble apatisk sittende foran televisjonen og bare så". KrF-representanten var redd for at fjernsynet skulle ødelegge folks moral. Da vi fikk kommersielle TV-kanaler på åttitallet trodde vi at alle skulle gå rundt og tenke på lykkehjul hele tiden. Nå er vi altså redde for at alt som heter kultur, samfunnsliv og samfunnsengasjement må vike plass for en sammenkoblet klynge datamaskiner.

Foreldregenerasjonen til dagens unge bruker gjerne Internett. De synes også at det er litt tøft med mange datamaskiner og globale nettverk. Men de innser at de ikke kan være med på lasset, og derfor spår de en farlig utvikling. Dette er nemlig den oppvoksende generasjons uttrykksmåte. Det er ikke meningen at foreldrene uten videre skal akseptere det. Bill Gates’ lenge undertrykte hevn mot alle jevnaldrende som kalte ham datanerd er dermed et faktum.

Det finnes likevel voksne i dag som absolutt skal være med. I krampaktige forsøk på å gjøre seg selv nyttige går de på datakurs og utnevner seg til hjemmets IT-ansvarlige.

Flere og flere bruker internett, uansett alder. Den generelle gruppedelingen av internettbrukere er også tilnærmet universell: Den ubestridt største gruppen er kikkerne. Norske nordmenn i sin beste alder som er litt nysgjerrige på nakne damer fra alle verdenshjørner. Det er ikke uten grunn at det er flest menn som surfer på Internett.

En annen gruppe fanger opp alle vindusshopperne, som nå ikke lenger trenger å stå ute i all slags vær og titte i butikkvinduer – de fleste velrennomerte merkevarene har sine egne internettsider hvor du kan lese om de uovertrufne egenskapene til varene de forhandler.

Den minste brukergruppen er dem som bruker Internett som et statussymbol – uten selv å snakke om det. De surfer kun på lovlige, anerkjente sider med nyheter og kulturstoff, og hører gjerne på klassisk musikk samtidig. Majoriteten i denne gruppen er unge, dynamiske mennesker med minimalistisk innredede leiligheter på Grünerløkka med designmøbler og hvite vegger.

En fjerde gruppe er dem som har en forkjærlighet for å påstå at de bruker Internett aktivt i jobbsammenheng. Det er en omtrent like stor selvmotsigelse som å påstå at Tekst-TV er spesielt nyttig for bedriftsledere. Tidsfordriv, ville man sagt for få år siden. I dag er det en dyd av nødvendighet…

Samtidig henvender flere og flere dataleverandører seg til bedriftene, og annonserer med nye spennende løsninger med vanskelige navn. Den største begeistringen for Internett finner vi derfor hos de få som forstår de vanskelige navnene, nemlig de IT-ansvarlige i stats- og fylkesdrevne institusjoner. Disse har ansvaret for at datanettverket på arbeidsplassen fungerer, noe det som oftest gjør når de IT-ansvarlige ikke fikler med det, eller når de ikke er på jobb.

Skoler over hele landet har den siste tiden nærmest blitt presset til en intens internettsatsning, og måles nå opp mot hverandre med statistikker over antall elever per datamaskin. Datalærerne, som lenge ikke har hatt særlig definerte oppgaver, har utnevnt seg selv til IT-ansvarlige, og leker travle og opptatte der de vandrer rundt i korridorene med personsøker, mobiltelefon og portabel datamaskin med internettoppkobling under armen. Effektiviteten topper seg når internnettet bryter sammen og de må skaffe hjelp fra datainteresserte elever eller eksterne databedrifter.

Internett er uavhengig av vanlige menneskers og IT-ansvarliges inngripen, javel, men like fullt er det bare en ny form for underholdning. Mange har prøvd å male spøkelser på veggen ved å fortelle om radioens og fjernsynets makt dersom galninger overtar makten. Internett er bare noe helt annet. Ingen kan ta kontroll. Ikke en gang de som hver kveld sender oss i seng.

K I L D E R :

" S A M T A L E " A V J O H S . L U N D E ( O M T E L E F O N E N ) , J O H A N G R U N D T T A N U M , O S L O 1 9 4 4 

" D A F J E R N S Y N E T K O M T I L N O R G E " , H O V E D O P P G A V E I H I S T O R I E A V E R L I N G A . K J E K S T A D , 

U N I V E R S I T E T E T I O S L O 1 9 7 4