Jeg tror jeg må være en av de få jentene jeg vet om som har grunn til å være fornøyd med den kroppen jeg har fått utdelt. I alle fall ifølge motebladene. Det eneste jeg mangler er ei rumpe som passer inn i buksene de selger i butikkene, pupper som det er mulig å finne en passende BH til, og en eller annen fasong! Samme hvilken! De klærne de selger i klesbutikkene nå for tiden er forresten ikke noe særlig for noen. For å passe inn i buksene må man ha tynne bein, være kort og ha sprettrumpe som en struts, hvis man ser bort fra at strutsens bakende stort sett er fjær naturligvis.

Jeg leste i ”Det Nye”, som er ukebladet for oss tenåringsjenter med førlivskrise (om det finnes noe sånt), at vi såkalte ”spaghetti-formede”, som de så pent kalte oss uten former, aldri kan få ei rumpe som Jennifer Lopez eller midje som Catherine Zeta–Jones. Vi kan derimot få flatere mager og større mellomrom mellom puppene, slik at det kanskje, men bare kanskje, kan se ut som om vi har større pupper. Kan ikke noen skjønne at vi nødvendigvis ikke trenger pupper som ser større ut, men ei bukse som passer til rumpa vår? Jeg har i alle fall ikke noe sterkt behov for å få større pupper når jeg ikke har hofter som veier opp for det. Feilproposjonert sier mamma at jeg er. Jeg vil tro hun kan ta på seg minst halvparten av skylda for det. ”Hadde du bare vært gutt” sier hun, da hadde jeg nok vært fornøyd med kroppen jeg har nå. Da hadde det bare vært vaskebrettet som hadde mangla. Og bicepsen da. Og muligens ett eller annet som indikerer på at jeg er gutt.

Hvordan kan noen være så fæle at de gir ei jente formen en gutt skulle hatt? Er det noen som noen gang har sett en gutt med skikkelig midje og brede hofter kanskje? Jeg er helt sikker på at det er flere enn meg som har fått høre at de kanskje skal se på en guttemodell når de vil kjøpe en ny Levis-bukse.

Det er ikke bare buksene, som for så vidt blir produsert i så store opplag at nesten hele den vestlige verden rekker å kjøpe minst ett eksemplar før de øser på med den samme modellen, som er et problem. Skoene, som blir produsert i minst like mange eksemplarer, er et kapittel for seg. De fleste er nok penest på små kinesiske pikebarn med føtter på størrelse med dverg-pygmeer. Hva med oss som er så lange i resten av kroppen at føttene våre måler størrelse 41? Hadde vi hatt mindre føtter hadde vi tippet. Vi går i skobutikk etter skobutikk. Når man løfter på de søte skoene som står forrest i butikken, kan jeg vedde på at de er størrelse 36 eller 37. Max 38. Hvis man da spør etter størrelse 41/42 har man en følelse av at man er unormal, selv om det egentlig er en tredjedel av norske kvinner som har så store føtter. Det vil si at en tredjedel av oss bruker halve høsten på å finne sko som passer til høstværet, og når vi først har funnet høstsko er det på tide å kjøpe vintersko. Vi går stort sett rundt og er våte eller kalde på beina. Personlig har jeg fortsatt sorte boksersko fra våren. Og ja, jeg er stort sett kald på føttene og forkjølet.

En annen ting med skoene er hælene. Hvorfor finnes det ikke ett eneste par sko som jeg liker som har hel som er lavere enn fem cm? Jeg som har en meter bein fra før trenger vel ikke en ekstra platt under beina for å se rett ned i hodebunnen på alle andre? jeg klarer det utmerket godt når jeg går stødig på lave sko også jeg. Da slipper jeg å se ut som om jeg har ett eller annet mellom beina, som hindrer meg i å gå ordentlig også. Er det rart mange lider av ryggplager i tidlig alder.

Det er ikke lett å finne pene topper og gensere heller. De fleste motebladene opplyser oss gladelig om at toppene skal ha utringning, og være utfordrende, men ikke vulgære. Helst skal vi ha en søt, men sexy kløft også. Uten BH er visst også bra. Hvordan skal vi, som ikke har pupper til naturlig kløft kunne bli sexy i topper som passer best til kvinner som har pupper ala Pamela? De toppene man ikke trenger meloner for å fylle ut, bør man helst ha midje for å kle. Det får nemlig puppene til å se større ut. Det er bare sånn det er. Jeg vet ikke hvem som har funnet ut dette, men jeg kan nesten garantere at de er ca en og en halv meter høy, med et sterkt behov for å være høyere. Jeg vedder sminkepungen min på at de har pupper som er digre, men ikke disser når de går, og at de har sprettrumper som får strutsens stolthet til å kjølne. De er helt sikkert meget fornøyde når de sier god natt til speilbildet sitt om kvelden. Eller kanskje de ikke har høye nok kinnbein til å bruke rosenrød rouge? Nei, jeg må si jeg er sjeleglad for at jeg har øyenvipper som buer 60 grader i stedet for 50 jeg altså. Det ville vært et enormt problem…