Jeg sitter her med en eksamensoppgave foran meg, dette er god trening før den virkelige eksamen - tenker jeg. Heldigvis....

Det som er gjennomgående i artiklene vi kan velge mellom er språket - språkets makt - språklig rasisme. Det blir vel fort en salig blanding av alt sammen, når vi er blitt et flerkulturelt land. Tenker i grunn på den kelneren i artikkelen fra Bergens Tidende, som bare snakket engelsk. Han gjorde helt sikkert en like god jobb som enhver annen "nordmann" kunne ha gjort - om ikke bedre!  Forskjellen var vel i grunn når bestillingen kom; "Vi tar hele greien" sier bergenseren - synes jeg ser ansiktet til kelneren - som antagelig tenker "hele menyen!!!!" Det var i alle fall sånn jeg forstod hendelsen ved gjennomlesningen.

Vi nordmenn er jo litt snåle da - mange av oss forventer og forlanger nesten at vi skal forståes på vårt eget språk, i hvert fall på restauranter i Norge - vårt eget hjemland. Det er jo ikke sånn lenger - Norge er blitt et fargerikt land, og hvor mange av oss er det ikke som faktisk setter pris på å spise på utenlandske restauranter?? Det gjør i alle fall jeg, er jo spennende å prøve noe nytt - og muligens også et nytt språk - kroppsspråk er fint, det forstår de fleste.

En gang var jeg i Italia, sammen med flere. Vi forventet i grunn ikke at de skulle forstå norsk der - men er det ikke rart, italienere reiser også til andre land..... Det merket vi vet en litt artig hendelse. Svigermor falt pladask for noen søte, små keramikk krukker som rødvinen ble servert i, og ønsket å kjøpe denne krukken - men hun ville ha akkurat den som stod på bordet, og tilbød kelneren masse penger. Kelneren nektet han - kunne da ikke begynne å selge inventaret på arbeidsplassen sin - det hadde jo tatt seg ut.

Svigermor pakket surt, sammen lommebok og greier, samtidig som hun sier "så kyss meg der jeg er høyest når jeg plukker bær!" i en ganske sur tone. Har pyntet litt på språkbruken her.... det som egentlig ble sagt, egner seg ikke på trykk. Kelneren smiler, og sier "min kone er fra Skåne" - han rydder med seg det han skal, smiler pent, og trekker seg tilbake.

Dette synes jo jeg er et godt eksempel på at nordmenn tenker at ingen andre kan vårt språk, spesielt ikke i utlandet. Heldigvis, mener nå jeg, kan de fleste mennesker litt flere språk, enn sitt eget - også norsk faktisk.

En annen "ny" ting her i Norge, er jo dette med utenlandske slang-ord. Det er faktisk ikke alle som er utlendinger, som bruker slang. Jeg har en formening om at generasjonen et par hakk over meg, tenker det - utlendinger er skumle saker, de snakker spesielt, de kler seg spesielt osv.  Kunne skrevet mange ting som våre eldre medmennesker kanskje tenker.  Det de ikke tenker på, er at "utlendingene" kanskje er født og oppvokst i Norge - er nok mange som skvetter når en av våre mørkeste, snakker "kav" bergensk for eksempel, for det er jo ikke forventet. Det er mange årsaker til at vi ikke ser like ut - har samme hudfarge - snakker samme språk!

Vi kan jo nesten være rasistiske mot vårt eget folk, av samme hudfarge - med samme språk, men med forskjellige dialekter. I skolen spørres det "hvorfor i alle dager skal vi lære nynorsk - hva skal vi med det!" Dette er sikkert ikke noe særlig hyggelig å høre fra en som har det som "morsmål" - og kanskje tenker motsatt.

Nei, vi nordmenn må slutte å ta oss selv så fryktelig "høytidelig" og forvente ting og tang. Bruk kardemommeloven ; "GJØR MOT ANDRE SOM DU VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG!" uansett hudfarge og andre forskjeller, mulig vi får en litt annen holdning til andre enn oss selv.....