Røykerne har irritert seg over den gamle loven i årevis. Før kunne nemlig ikke-røykerne sitte på restauranter og "sniffe" i seg nikotin osen , helt gratis. Men selv om røykerne nå må gå ut i kulda, for å ta seg en blås, gjør de det med et smil i visshet om at ikke-røykerne i fremtiden må ta til takke med hundre prosent ren luft.

Røyk må være veldig godt. Ja, noen har til og med beskrevet det som et mirakel. "Og på den andre dagen ble princen født" burde kanskje stå først i røykernes bibel. Egentlig ser jeg opp til røykerne. Det er jo bare de modigste og tøffeste som tør å røyke. "Røyking er helsefarlig" står det jo på pakka.

Vi hører jo stadig nye advarsler mot røyk. "Røyk korter ned livet med tjue år, økt fare for å få hjerteinfarkt, røyk minker sex lysten", men hva er vel dette i forhold til alle de positive sidene. Tenk bare på hva du sparer av soltimer. Av røyk får du en fin gulfarge uten å bli solbrent.

Røyker man blir du også oftere syk. Men hva gjør vel det når du får med deg alle episodene av "Love Boat, og hverdagsliv?" Hva kan vel være mer spennende enn jålete enker som forelsker seg i kapteinen, hver dag. Eller gravide kuer med tarmslyng.

En annen positiv side er at røyking gir rom for unnskyldninger. Unnskyldningene kan brukes når det gjelder å dekke bordet, klippe plenen, rydde av bordet eller som unnskyldning for at du ikke klarer å slutte og røyke.

Røyking er sosialt også. Det har jo lenge vært vår uoffisielle nasjonalsport. Er man på fest snakkes det løst om forbruket. "Jeg røyker tredve om dagen", sier en. "Jøss, er det sant?", sier en annen. Så går man hjem og trener før man på neste fest kan si: "Jeg røyker førti."

Men hva forventer våre foreldre, våre rollemodeller av oss? De står jo og vifter med røyken i hånda mens de legger ut om hvor farlig det er å røyke. Det er da vi blir forvirret hva mener de egentlig. Jeg for min del tror at de i sin egoistiske verden vil ha røyken for seg selv.

Jeg kan rett og slett ikke finne noen negative sider i røykeloven. Bare se på våre stålte lærere. I friminuttene stormer de til døren, hopper noen kjappe tresteg bort til den spleisa campingvognen, damper ti-tolv røyk før det bærer inn i klasserommet igjen. For noen mennesker disse lærerene. Ja slike folk vil Norge ha.