Nå skal jeg fortelle om hvordan Serie-a fungerer.

Hvis du ser på en kamp hvor Milan eller Juventus spiller er det stor sannsynlighet for at det du ser er et resultat av store pengesummer, en italiensk statsminister og Lybias statsoverhode. For å forsterke disse antagelser har jeg funnet en del episoder som jeg mildt sagt mener er fikset.

For å begynne med Juventus; Å si at de helt fra begynnelsen har benyttet penger for sin ligaposisjon skal jeg herved bevise. Du har kanskje hørt om at Juventus er den eneste klubben som aldri har rykket ned fra Serie-a? Feil. For ca. 90 år siden endte de sist på tabellen men ved hjelp av penger og makt fikk de holde seg i øverste divisjon. Og i perioden 1994-1998 dopet de sine spillere regelmessig, og det var i den perioden de vant flest CL titler, serie mesterskap og ligacupen. Og at under en razzia i 1998 ble det funnet medikamenter nok til et lite feltsykehus, er vel ikke helt betryggende, og ei heller bevis på sunn etikk og god moral for å ikke glemme fair play. Jeg har vett nok til å vite om regelen ”In dubio pro reo” som betyr en er uskyldig til det motsatte er bevist, men medikamentene taler for seg selv. Apropos Fair play. Det er noe Juventus har en tendens til å vinne til tross for at tv bildene viser det motsatte. At Juventus direktøren etter en serie-a kamp mot Roma roser Alessandro del Piero for fair play, mens tv-bildene viser at han slo Leandro Cufre gjentatte ganger i ansiktet, det blir for barnslig.

Det minner mest om en soldat fredsmedalje etter en krig for å ha drept flest mulig.

06.03.05. var det en fotballkamp på Olimpico stadion i Roma mellom Roma og Juventus. Juventus vinner 2-1 men meget urettferdig. Det første målet kommer etter en retur på frispark, hvor målscoreren Cannavaro står 2 meter i off-side. Cassano utligner imidlertid for Roma og jubelen står i taket. Men så kommer bomben. Zayaleta står i off-side på 19 meter og får en passning, vender og blir felt. Korrekt frispark, mens dommeren blåser for straffe? For første gang i historien blir det blåst straffe 3 meter utenfor straffefeltet.  Jeg kan også love deg at Juve spillerene så minst like forundret ut som Roma spillerene.

Så over til Milan.

Norge har Bondevik, USA har Bush, mens Italia har Berlusconi og det som hører til av frynsegoder.  

Milan eies som kjent av Italias statsminister Silvio ”Plastiskoperasjon” Berlusconi. Men ettersom en ny lov trådde i kraft i februar måtte han la sønnen sin overta klubben, men at han fortsatt styrer det meste i klubben vet alle.

Over til bevisene:

Den første serie-kampen denne sesongen mot underdogsene Ancona og alle har satset penger på Milan til tross for lav odds. Kampen blåses i gang og Milan tar en oppskriftsmessig ledelse etter kun 4.min v/ Rui Costa. Så kommer overraskelsen. Ancona utligner etter 20 min og de 20 tilreisende Ancona tilhengerne for noe å skåle for. Så kom det verden ventet på, nemlig Milans andre mål. Men så 10 min før slutt utligner Ancona igjen! Og det stopper ikke der for de scorer igjen 3 min før slutt og da skal jeg love deg det ble lyd fra de 20 Ancona supporterne, men dommeren blåser av målet uten grunn. I Italia er det nemlig slik at dommeren ikke må forklare seg etter slike situasjoner, en regel vår plastiske venn Berlusconi har sørget for å innføre i god tid før denne sesongen. Og sånn for å prøve å la Milan score et mål til sørger kamplederen for å legge til ufattelig ulovlige 7 minutter før han blåser av.

En annen: I CL kampen mellom Inter og Milan var det en del tumulter og allerede etter 4 minutter på det millimeterklipte gresset på San Siro kokte det over for gullballvinneren Andrey Shevchenco. Han skallet ned Inters Hulk Hogan, Marco Materazzi. Til og med de sløve overbetalte kommentatorene på tv3 reagerte på det og det i seg selv er et kåseri verdt, men siden ett av Berlusconis medieselskaper eide tv-rettighetene viste de ikke om igjen hva som skjedde. Men når Materazzi fikk gult kort for en ærlig takling  senere i kampen viste de det om og om igjen. Hvis ikke det er bevis nok kan du kalle meg en krakk.

Min konklusjon er at folk i Italia har for mye respekt for mennesker med makt, så de tør ikke reagere. Det var slik som da Berlusconi ble valgt inn i regjeringen fordi han var rik trodde folket at han skulle gjøre dem rikere, men det skjedde ikke. Jeg tror ikke det blir bedre før den dagen Berlusconi ikke sitter på tronen lenger og enn så lenge må italienerne se trynet hans hvor en de snur seg…med eller uten ansiktsløftninger.