Likestilling, feminisjon, kvinnekamp, girl power, feminister, rødstrømper… Hva forbinder vi med disse betegnelsene? – Brenning av bh-er, brenning av pornoblader. – Kvinner som hevder at kvinnen er det sterke kjønn. – Kvinner som mener det absolutt ikke finnes noe  beviser for at det i det hele tatt eksisterer noen forskjell på kjønnene. – At kvinner og menn i enhver sammenheng skal behandles likt. – Eller som det stod i norskboka mi i 10. klassen på ungdomsskolen: "En liten gruppe innen kvinnebevegelsen, de såkalte feministene, mener at mannen er selve fienden."

 

Men hvis du dukker ned i fakta, vil du fort oppdage at ingen av disse utsagnene er dekkende for begrepene. "Å være feminist er å kjempe for at alle skal kunne være frie mennesker uten et fengslende sett av kjønnsroller å leve opp til. I dag skal gutter være tøffe, sterke og aldri gråte, mens jenter skal være snille, omsorgsfulle og pene. Kjønnsrollene krever at vi spiller rollen som Jente og Gutt. Likevel snakker vi om kvinnefrigjøring. Det er jenter som gruppe som blir undertrykt i dag. Jenter får mindre oppmerksomhet i skolen, færre yrkesmuligheter og lavere lønn på grunn av en forståelse av hvordan de sosiale kjønnene skal være. Kampen for kvinnefrigjøring handler om å ta makten over våre egne liv." (Øvald og Lode s.114)

 

Mye av den litteraturen jeg har lest om feminisme tar, i likhet med sitatet ovenfor,  kun for seg kvinnenes frigjøringskamp og deres rett til å bestemme over eget liv. Men etter min mening er menn av i dag like mye slaver av et historisk kjønnsrollemønster som det kvinner er. Men i motsetning til kvinnerollen gir mannsrollen større muligheter til ledende posisjoner i samfunnet, til å heve røsten for å fremme egne synspunkter. Samtidig pålegges mannen innenfor mønsteret å påta seg ansvar, å være tøff, ikke vise følelser og mange menn hindres gjennom dette å få et godt og nært forhold til egne barn. Ingen mann i ledende posisjon ville drømme om å få et spørsmål slik ambassadør Mona Juul gjorde i dagsrevyen 1. mai, da departementet hadde bestemt seg for ikke å kalle henne hjem på grunn av rot omkring en fredspris og tjenestemannsloven: "Du er jo mor, hvordan takler du denne saken i forhold til det?" Å spørre en mann om dette ville nesten være i samme gate som tittelen på ei bok jeg nettopp har lest: "Hvorfor spiller ikke gutter fotball?" – Begge deler virker utopisk!

 

Tar vi et historisk tilbakeblikk på begrepet feminisme, for eksempel så langt tilbake som rundt 1900 så var suffragettene i England aktive forkjempere for kvinners stemmerett. Et navn som Camilla Collett står også sentralt i feminismens historie. Går vi til den mer nære fortid var feministene særlig synlige på 70-tallet. Da gikk de i tog under paroler som "Lik lønn for likt arbeid", "Nå vil vi ligge øverst" og "Ja til selvbestemt abort". Kvinner trenger ikke lenger kjempe for disse sakene. Vi har såkalt juridisk likestilling i Norge. Vi har til og med en egen lov som fastslår kjønnenes like rettigheter. I likestillingslovens paragraf 1 heter det: "Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnenes stilling. Offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling."

 

 I dag ser vi ikke kvinner gå i slike tog. Men hvem er da dagens feminister, finnes de, og hva kjemper de for? Jeg gikk sammen med ei venninne her en dag og jeg prøvde å overbevise henne om at vi fremdeles trenger å kjempe for likestilling. Hun maste på sitt om at "jeg synes nå vi har likestilling jeg da, og jeg skjønner ikke hva du klager over". Så satte vi oss inn i bilen til en venn av oss som skulle kjøre oss hjem. På parkeringsplassen var det en bil som hadde parkert over to felt. "Typisk kvinnfolkparkering, helt sikkert ei kjærring", sa han, og venninna mi lo og nikka enig…  Dagens feminister går kanskje ikke i tog og roper og skriker, men de er kvinner med åpne øyne som tør å se hvordan dagens samfunn er, og hvordan dagens samfunn kunne vært.

 

En faktor som er med på å sementere dagens kjønnsrollemønster er reklamen. For ikke lenge siden var det en sak oppe i media som kritiserte Braathens-reklamen for kvinnediskriminering. En kvinne som ikke klarte å lukeparkere fikk hjelp av en Braathenansatt mann. Problemet det ble pekt på var at reklamen bygger opp under fordommen om at kvinner ikke kan å kjøre bil, det er liksom en mannegreie. Det er positivt at vi har kommet så langt at det blir reagert på denne typen kvinnediskriminerende reklame, verre er det at reklame som låser menn i deres roller ikke blir reagert på på samme måte. Tenk deg en slik reklame: En mann er hjemme og prøver å vaske golvet, men det blir ikke rent. En kvinne kommer inn og gir ham det supre vaskemidlet og viser ham hvordan det skal gjøres. Ville noen reagert? Ville dette blitt tatt opp i media som mannediskrimering? Neppe! Men det er jo egentlig rart, for dette er i bunn og grunn det samme som å påstå at menn er udugelige og ute av stand til å takle så hverdagslige utfordringer som å vaske sitt eget gulv.

 

Hva forbinder du med utsagnene: "Frihet i en liten eske", "Fordi du fortjener det", "Jeg forventer effektivitet". Alle er de hentet fra reklamebransjen, men hva betyr de egentlig? Hvilken sammenheng har frihet og tamponger egentlig? De er rett og slett alle lånte begreper som skal få oss til å assosiere til kvinnefrigjøring og likestilling. Reklamen vil ha oss til å tro at ved å velge dette produktet "beviser" man (eller skal jeg si kvinn…) hvor selvstendig og frigjort kvinn er. Kvinner "fortjener" altså "friheten" til å bruke pengene sine på produkter beregnet på å få dem til å fremstå som mer attraktive for menn.

 

For noen år siden sprang Spice Girls rundt og ropte Girl Power, de skulle være gode forbilder for unge jenter. De var sunne og friske symboler på at jenter kan få til hva de vil. Min den gang 8 år gamle kusine hadde samlealbum der hun limte inn bilder av dem. Det hele virket fantastisk! De kjempet for at jenter skulle bli tatt på alvor. De var vellykkede og rike. – Og sterkt fikserte omkring kropp og sex. I ryggen hadde de et stort team som spleiset gruppa, ga dem deres image, skrev sangene deres, bestemte hva de skulle ha på seg, hvordan de skulle oppføre seg og hva de skulle si. Helt i enden av denne rekken stod lederen for plateselskapet: selvsagt en Mann! Spice Girls, Britney Spears, Anastasia, Shakira… De er alle eksempler på popidoler som står under parolen Girl Power, det lyder så flott! Men ved nærmere ettersyn er de varer solgt i kapitalismens navn. Innholdet i begrepet Girl Power burde vært "jenter som har tatt makten over eget liv," men nettopp grupper som Spice Girls har gitt et innhold til begrepet som står langt fra "jentemakt" og feminisme.

 

Forrige helg satt jeg og diskuterte med to litt eldre gutter. Vi hadde sett nyheter og saken om Afghanistan var igjen nevnt. Vi begynte å diskutere hva vi egentlig mente om Norges forhold til USA. De to guttene mente det var flott at vi er så USA-vennlige, mens jeg derimot mener at denne vennligheten har gått alt for langt! Men jeg var ikke vanskelig å vippe av pinnen. Noe av det første jeg fikk høre var: "Å ja du er i den alderen nå ja, det går over". Etterpå fikk jeg en ny kommentar i fleisen: "Du er så søt når du er sint…" Hvordan kan man få følelsen av å bli tatt på alvor etter slike kommentarer? Det er jo totalt usaklig, men jeg ble i alle fall målbundet, hva skulle jeg svare på dette? Slike hersketeknikker er jeg nok ikke den eneste jenta som har støtt på! Men Eleanor Roosevelt sa en gang noe som det alltid er viktig å huske, uansett hvem eller hva du er: "Ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten ditt eget samtykke."

 

Torbjørn Berntsen sa på partimøtet i Arbeiderpartiet her for ikke lenge siden at "Den som tvinga seg til en dans med Anniken Hvuidtfelt, han må ha vært drita full!" Det ble heldigvis mye oppstyr rundt denne saken. I mediene ble Berntsen både hetset og latterliggjort. Mange kvinnelige politikere benyttet anledningen til å kritisere det såkalte gubbeveldet i politikken. Og det gjelder ikke bare Arbeiderpartiet. Men Karita Bekkemellom Ohrheim gikk ut i mediene og forsvarte Berntsen. Hun mente han innerst inne er en ordentlig gentleman. Men Berntsen på sin side må være svært sjenert, han tør nok dessverre ikke by opp kvinner til dans før han har fått såpass innabords at han mister kontrollen. Stakkars Berntsen. Men herske over Hvuidtfelt det ville han, og det prøvde han. Synd for ham at han da møtte feministene. Trodde han kanskje at det nå bare var Spice Girls? At de virkelige feministene bare var "ei greie på 70-tallet"? Tenk så var de der likevel, straks Berntsen trodde seg ubevoktet og "slang med leppa".

 

Det er lett regnet ut: halvparten av menneskeheten består av kvinner og jenter – eller bør vi heller si av menn og gutter. Språket har problemer med å uttrykke kjønnenes like rang. Vi snakker om bønder og bondekoner, og vi snakket inntil nylig om lærere og lærerinner. Det ser ut som om mannen skulle være menneskets grunnmodell og kvinnen en variant. På enkelte språk bruker man samme ord for "menneske" og "mann", som om mannen også betegnet hele arten. Alt dette er urettferdig. Kulturen selv later til å være macho-orientert og sexistisk. Samtidig har et samfunns sivilisatoriske utviklingstillstand fra gammelt av vært målt ut fra hvor hensynsfullt kvinnene blir behandlet og hvor stor innflytelse de har i samfunnet. Derfor hører det til den moderne oppfatningen av det å være sivilisert at man kjenner til kjønnsdebatten. (Schwanitz: Dannelse s.368)

 

Det er noe jeg alltid har lurt på. Hvorfor ble det i opprinnelsen slik at det ble menn som bestemte. Hvorfor er det kvinnene som må kjempe for likestilling, hvorfor er det ikke menn? Mange, både menn og kvinner, nikker seg enige i at kvinnens plass er i hjemmet. Kvinner er skapt for å ta seg av familien, de har morsinstinkt og en innebygd kvinnelig intuisjon. Fra naturens side er de svakere fysisk og derfor er det mest riktig at de er hjemme med hus og barn. Men skal det være, så skal det være. Hvis noen av oss skal leve etter de reglene som man levde etter før sivilisasjonen overtok får jammen alle gjøre det. Da er det på tide at menn får av seg slipset og går ut i skogen, klatrer i trærne og plukker bananer, for fra naturens side er de jo skapt for det…

 

 

Kildeliste

- Øvald C. og Lode V.: Feminisjon

- Aina, Jill m.fl.: Halve himmelen er vår

- Fougner B: Hvorfor spiller ikke gutter fotball

- Schwanitz D.: Dannelse

- Brock-Utne B og Sarnes B.: Når gutter blir menn

- Solheim H og Vaagland H.: Råtekst

- Norges lover