Det eneste her i livet som vi med sikkerhet ikke kan unnslippe er døden. Før man dør blir man gammel. Som oftest i hvert fall.

Den generelle oppfatning er at livets toppunkt er i tjueårsalderen. Derfra går det bare nedover, mens årene spretter opp. Jo lengre du kommer fra toppunktet, dess vanskeligere er det å holde seg ung. Man prøver forgjeves å klamre seg fast til tjueårene, men til ingen nytte. Når man nærmer seg tredve er det bare å starte innhamstringen av rynke- kremer, hårfarging og fjortisbukser. Herfra gjelder det å holde seg så ung som mulig før livet er kjørt.

Et saftig eple kan råtne på rot i løpet av ei natt. Når man blir gammel, råtner man opp. Kroppen vil da ikke legge skjul på at et langt liv snart er ferdiglevd. Når man tenker seg verden i sin helhet, og alle de årene det har vandret tobeinte skapninger her, ofte kalt homo- sapiens, så er jo egentlig et liv veldig kort tid. Bare et lite øyeblikk i forhold til de flere tusen årene som vi har vært her.

Det er veldig hipt å være ung. Likevel blir flere og flere av oss gamle. Dette er et resultat av et langvarig sosialdemokratisk styresett! Vi har det så godt at vi suger oss fast i den klumpete havregrøten på gamlehjemmet.

Hvorfor er det så flaut å bli gammel, når flertallet faktisk er over femogtredve? Ønsket om å være ung gjør at vi dekker oss til med allslags ”mannskjit” for å gjøre oss forfengelige for det andre kjønn. Bøttevis av kremer, operasjoner og lignende er nå blitt et tilbud som de eldre ikke venter lenge med å prøve ut. Cubus selger som aldri før, og privatklinikker som utfører ansiktsløft og fettsuging har nå så god råd at de kan sende sine ansatte på Svinesund- tur to ganger i måneden!

Kan grunnen til at vi skal fjonge oss opp slik være at vi går ”fem på” og innbiller oss at hele nabolaget er hippe, kule energibomber? Vi vil rett og slett ta oss bedre ut enn de andre slik at vi får et godt rykte. Dette må være noe av det vi har dratt med oss fra våre forfedre: vikingene. På den tida var det verre å dø enn å få ødelagt ryktet sitt. Hvem vil vel være den første med grått hår i Grasvegen på Toten?

Idealmannen- og kvinnen tar overhånd i dagens samfunn. Bare du skal ned på ”Supern” må du smyge deg vekk fra blikket til de oppblåste plakatene som tilbyr deg alt du noen gang har ønsket deg; store pupper, smal midje og et blikk som forfører. Med ”VIDUNDERPILLEN” kan du se ut som modellen som er avbildet. Alt du må gjøre er å sende en sjekk på 500 spenn slik at du kan prøve kuren i et par måneder. Du er garantert et ”bedre” ytre eller pengene tilbake. Er det virkelig så enkelt?

Snart blir det vel ikke noe igjen av vår gode gamle, lubne bestemor med forkle på, som alltid hilser på deg med et stort smil og kjærlighet på pinne når du kommer på søndagsmiddag. Før du vet ordet av det dropper hun Lionsklubben på lørdagskveldene til fordel for 21pluss- kveld på Titanic. Hvor blir det av bestefar med sin sjark og sine bukser med seler på, og de store svarte skoene som det er så artig å gå julebukk i?

Det kommer aldri til å bli helt det samme å gå på byen med bestemor når hun tar deg med på kebebshappa til Ali istedenfor Hansens Bakeri.

Hvorfor er det slik at alle eldre som jeg møter ser på meg som om jeg er på flukt fra et mentalsykehus? De sitter klistret med blikkene for å få med seg hver minste bevegelse fra min side. Det er ikke sjeldent jeg hører at eldre snakker drit om oss unge. Alt vi gjør er galt. Selv vil de framstilles som de stakkarslige som ikke får hjelp til noen ting og som ikke engang har råd til å fyre i peisen på vinterstid. Hvis vi spør om hjelp til noe får vi bare som svar at på deres tid måtte alle klare seg selv og alle hjalp til i huset. Men så bestod jo deres hus av en toroms sjå med to tre senger og et spisebord. Skulle gjerne sett dem hjelpe til i de villaene som folk bor i nå. De hadde vel vasket gangen og så overlatt resten av jobben til oss.

Det er vel slik framtiden vil bli; når våre foreldre, de protestglade 68’erne kommer på gamlehjem blir vel verden ikke helt den samme. Da blir det vel innført hippie musikk og blomstertapeter i hvert et rom. Tipper at da blir det mye lotto- spilling på sykepleierne. Ikke rart om vi innfører seks timers arbeidsdag!

Det er med vemod jeg observerer at de eldre med nebb og klør prøver å holde seg unna den stilen som jeg er helt overbevist om at besteforeldre skal ha. Mulig er jeg konservativ, og personlig vil jeg unngå permanent, hvite bomullstruser, bukser med høy midje og foldekant, og blomsterkjoler lengst mulig, men hva kan jeg si? Noen må jo gjøre drittjobben!

Jeg har alltid lurt på hvorfor eldre hater ungdommen så mye. Kan det være at vi minner dem på da de var unge? Det kan hende at når de ser hvor mye vi unge får i dagens samfunn, og alle de mulighetene vi har i dag, så blir de sjalu. Rett og slett sjalu. Det kan være nettopp det.

Jeg bretter opp erma og tar av meg bokserhanskene, jeg innser at slaget om en tvunget kles- og holdningsinstruksjon er tapt. Men harmonien i en bestemor og stoltheten over å bli grå i håret og få dype tenkerynker må igjen frambringes…