”En er aldri mindre som liten enn i skiløypa…” sier Kjersti Ericsson i diktet ”Kulturarven”. Dette er selvfølgelig bare tull. Jeg husker selv hvor morsomt det var å gå på ski hver eneste søndag; særlig de ekstra lange vintrene vi hadde på midten av 90-tallet var artige. Sekkene var pakket med termoser og appelsiner, skiene var smurt og humøret var på topp. På en slik gledens tur er selvfølgelig været viktig, og man fikk enten nydelig vær – dessverre innebar dette ofte 20 kuldegrader – eller et par plussgrader og sludd. Etter ca. en time var det pause, og litt avhengig om istappene hang fra nesa eller sluddet rant ned i nakken, ble appelsinene nytt med den største ro og glede. Så var det bare å ta fatt på hjemveien, og var man heldig så man et ekorn, rådyr eller et annet eksempel på naturens underverker – var man ekstra heldig var ikke underverket overkjørt på parkeringsplassen. Jeg kan uansett ikke tenke meg noen bedre måte å tilbringe en hellig søndag på.

Dessuten er det et velkjent faktum at kulde og skigåing er avgjørende for nordmennenes status i verden i dag. Jeg tror de fleste av oss har innsett at noe intellektuell framtid har vi ikke. Nordmenn er høye, blonde, blåøyde kjernemennesker oppe i nord, som har prioritert eksteriøret. Dette høres kanskje brutalt ut, men hvordan skal man ellers si det? Resten av verden betrakter oss som tomme – men heldigvis nydelige – skall. Alfred Nobel var heldigvis en sympatisk fyr som så dette, og krevde at Fredsprisen skulle deles ut i Norge, men lenger ville han ikke strekke seg; å dele ut en av de ”intellektuelle” prisene i Norge ville være en selvmotsigelse. Det er altså innen det eksterne nordmenn gjør det bra. Og ikke nok med at vi generelt sett er helt skjønne, men vi er gode i sport også! Det gjelder naturligvis ikke alle grener; fotball, basketball og bandy bryr vi oss ikke om – ballspill er for veikinger! Nei, krevende idretter, som for eksempel ski, rally og hundeslede, er noe annet. Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen vi befinner oss i, og leve av våre naturlige fordeler i stedet for å strebe etter en umulig intelligens. Kan noen navnet på en norsk fysiker? Det kan ikke jeg heller. Men jeg vet hvem Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Liv Grete Skjelbreid Poiree, Kjetil André Aamodt, og Tanya Hansen er. Disse er eksempler på vellykkede nordmenn. Og hva er felles for dem? De har alle lykkes innen de ”norske feltene” utseende og sport.

Og hva har alt dette med skiglede å gjøre? Jo, det skal jeg fortelle deg! Siden vikingtiden har nordmenn gått på ski. Alle vet at vikingene ikke var blant de ”skarpeste knivene i skuffen”, men de klarte seg bra ved hjelp av rå styrke. Og hvor fikk de styrken fra? Hvor får dagens idrettsutøvere styrken sin fra? Det er selvfølgelig fra skigåinga i barndommen! Man kan rett og slett ikke gi opp en av de helligste norske tradisjoner; det ville ført til at vi nordmenn bare ville hatt ett ben å stå på, og uansett hvor vakre vi er har modellbyråene begrenset kapasitet. Selvfølgelig har man alltids serviceyrkene, men det blir bare litt for kjedelig i lengden.

Kjersti Ericsson skriver i diktet sitt at hun ikke likte skiturene som barn, og det må hun da gjerne mene! Det er jo selvfølgelig aspekter ved dem som jeg godt kunne være foruten – kulda, stivheten, rennende nese, våt snø, forkjølelse, brukne staver og blærekatarr. Og alle har vel opplevd å ligge i en snøfonn med forstua ankel, revna bukse og barnåler i øyet, mens resten av gruppa sklir elegant forbi, hånflirende. Men bare husk at det er for framtiden. Vi nordmenn er dumme, og er stolte av det (heldigvis er nordmenn født med bena på jorda)! Skal vi klare å bli noe, er skiturene et nødvendig middel. Så enkelt er det: de ukentlige skiturene er noe du MÅ gjøre for å lykkes. Så ungdom, ikke kast bort tiden deres på skole og bøker – det nytter ikke likevel. Det er ikke deres skyld at dere ble født i et mindre intelligent land. Tilbring tiden på skiene, eller i alle fall med joggeskoene på; det er en investering for framtiden! Og dere som ikke har blitt presset til å sikre en mening med livet, bare ta det helt med ro. Dere trenger ikke lide unødig av den norske dumheten; plastisk kirurgi har kommet veldig langt de siste årene!