Trenger vi egentlig skjønnhetsidealer? Svaret er i grunnen ganske åpenlyst. JA! Hvor kjedelig tror du ikke verden hadde blitt viss ingen hadde hatt noen idoler. Vi ville alle blitt forskjellige. Ingen av oss ville slanke eller operere kroppen sin slik Cindy Crawfords. Ingen ville pumpe jern for å få den muskuløse kroppen til Van Damme. Vi ville rett og slett blitt normale. Uten skjønnhetsidealer ville sikkert kvinnene gått rundt med vikinghjelm og øl-mage, mannfolka ville hatt en normal kropp uten en eneste steroide-muskel. Hva er det som er morsomt med det? Nei, jeg er glad vi har våre ”perfekte” målestokker. Tenk etter. Hadde det ikke hvert for den ville jo ikke de plastiske kirurgene hatt noen jobb.

At verdenssamfunnet vårt er avhengig av dem, er helt sikkert. Vi er totalt avhengige av heltene våre. Vi er jo vanlige A-4 mennesker. Vi trenger vell ikke tenke selv? Alt vi trenger å gjøre er å spørre Van Damme om hans mening med livet. Mest mulig plastikk, falske muskler og silikon! Dette er jo såre enkelt i grunnen.
Det faktum at noen enda tror på de gamle godhjertete heltene er helt utrulig. Ikke har de silikon eller store muskler, de har kun stor sjel og et godt hjerte. Jeg kan ikke fatte og begripe at det finnes folk som tror på de. Hvem ville vell gått gjennom ild og vann for å redde noen andre enn seg selv? Nei vi må slutte helt og tenke på andre, det holder i massevis å være selvopptatt, overfladisk og deilig.
Med nøye ettertanke er jeg ikke bare litt glad for at vi har skjønnhetsidealer og idoler. Jeg er ekstremt glad for det! Lenge leve Van Damme og Cindy! God bless America and thank you for Hollywood!