Skolen. De uskyldige barn og unges ”fengsel”. Noen trives, andre ikke. Jeg tror jeg snakker for alle som ikke liker skolen når jeg sier at skolen kan vi vokse opp uten. Akkurat som videregående skole, burde skolen være frivillig. De som ville leve ett fritt liv ett par år kunne det. Når de ville, kunne de bare søke på en jobb og få den opplæringen de trenger der. Enkelt og greit.

Men, det ville jo bli ganske kjedelig å være hjemme nesten hver dag. Så her er den positive siden med skolen. Man får venner og har noe å gjøre på om dagene. Det er jo greit, men så hva det leksene. De ødelegger nesten alt. Har du for eksempel planer om å gå ut, så ser du på lekseplanen: ”Dette kommer til å ta hele dagen”, tenker du. Så må du avlyse den planen. Enda verre er det visst du skal på trening. Huff. Det går nok ikke så bra. Har du mye lekser og trening, må du velge. De fleste velger nok trening, men tregning er ikke en god unnskyldning for ikke å ha gjort leksene. ”Du må planlegge bedre”, sier de bare. Det er egentlig ikke noe mening med lekser. Det er bare repetisjon av noe vi har gjort på skolen fra før. Lekser kan vi også klare oss fint uten. Og når vi snakker om lekser eller hjemmearbeid, som noen kaller det, så kan vi jo nevne ordet mange ikke liker: Prøve. Du sitter hjemme å leser det eviglange kapittelet du skal ha om på prøven. Forbereder deg i flere timer. Kommer på skoen neste dag, husker forhåpentligvis det meste, men det er glemt dagen etter prøven. Dermed får du en karakter på noe du husket én dag. Så egentlig er prøver også bare noe tull.

Så etter min mening burde det vært en eller annen ordning hvor barna og ungdommen kunne være. Denne ordningen skulle selvfølgelig være frivillig og uten skolearbeid. Det kunne vært litt prosjekter hvor de kunne jobbe med hva som helst. Ellers bare gjøre det de vil. Det hadde vært noe det!