Tidlig mandags mårran. Du e gørrtrøtt og ligg enda i senga. Men du må, MÅ, gå på skolen. Etter 10 minutters slapp drøying klare du til slutt å dræge deg opp fra den grusomt deilige senga di. Koffer så jævla tidlig? Mordi står å gnæg og kjefte som en illsint lemmen om at du må kjappa på så du rekk bussn.

Greit nok. Du går på den innesperra og illeluktanese bussn som hompe av gårde og gjør alt i sin makt for å treffe hvert eneste hull som veien har å by på.

Endelig når du e kommet fram til den elskede skolen må du bare springe opp i timen å jobbe. Du jobbe å svette som en gris der du sitt å gjør alt du kan for å bli ferdig me de hersens oppgavan! Latterlig. Teit. Du klare så vidt å bli ferdig me oppgavan dine før timen e ferdig. Friminutt, endelig.

5 minutt har du på deg til å springe ned folk som en idiot for å være presis til neste time. Du rekk vell kanskje å trø inn en svett brødskiva i kjeftn mens du spring maraton me dine andre klassekamerata? Du rekk akkurat å innse at du har tatt me deg feil bok før du når frem til neste time. Javell da! Du spring tilbake gjennom den overfylte gangen som nesten e verre en kantinekøen. Du hoppe over folk som en akrobat og spring for harde livet til du har fått tak i boka og må gjøre alt om igjen; krype gjennom folkemassen, dytte folk unna og spring som om det va siste dagen i ditt liv.

Når du kommer fram til det klasserommet som ser ut til å være riktig, spring du inn å brase ut med alle unnskyldningan dine, før du blir stille, sett deg ned å jobbe. Du jobbe til hjernen din slutte å fungere.

De latsabban vi har til lærera(som ikke har lekse) bare kose seg ved syne av din fortvilelse, mens dem tenke at dem vil få med seg den siste episoden “Tore på sporet” når dem kommer hjem. Nemlig fordi dæm ikke har de grusome leksn å komme hjem til!

Jepp! Arbeidet forsette så klart hjemme, selv om du akkurat har slette deg gjennom 7 tima på skoln. Du e jo absolutt nødt til å jobbe hjemme. Ellers e det jo ikke vits å gå på skole, sant?

Etter du kommer hjem e livet e nesten herlig i 2 minutta før du må bynne å jobbe igjen. Svetten sprute ut av panna på deg og du ser ut som en førsteklasses idiot der du slit med alt arbeidet. Etter en time eller to e du endelig blidd ferdig me alt drittabeidet som skoln spyr på deg. Du e så fortvila å skremt av lekse at du tilslutt sitt i fosterstilling i dusjen å gynge fram og tilbake å spør koffer du i det hele tatt leve.

Leksa på skoln, leksa hjemme og leksa i helga. Det burde vell være nok? Eller kanskje vi klare å presse inn litt leksa i sommer- og juleferien også? Vi vil jo for all del at ikke norske eleva ska bli evneveik.