Hvis du har en lillebror eller ei lillesøster, er vel du en av de som har følt deg urettferdig behandlet og sagt halvveis fortvilt; ”Det fikk jo ikke jeg lov til da jeg var åtte år.” Småsøsken får alltid lov til å gjøre mer en det vi storesøsken fikk lov til, da vi var på samme alder.

For to år siden, da du var 11 år, måtte du være inne før klokken halv ni for ikke å bli overhøvlet og utspurt av mor og far. Nå, når lillebror er 11 år, kan han være ute til ti, uten å måtte si ifra en gang. Du, som nå er blitt hele 13 år gammel, og snart voksen, får ikke være ute lengre enn til halv elleve. Du protesterer og spør mor og far hvorfor lillebror blir behandlet så mye bedre enn deg. ”Vi er da like strenge med lillebror som vi var med deg,” svarer de og smiler. ”Nei, han får være mye lengre ute enn det jeg fikk,” protesterer du småirritert. ”Jaja, det er bare slik det er,” svarer de og går.

En annen dag har både du og lillebror fri fra skolen, mens mor og far er på jobb. Huset ser ut som det nettopp har blitt bombet, og siden de aller største er på jobb og tjerner penger, får den nest største beskjed om å ordne opp i rotet. Mens lillebror er ute med venner i det flotte været, må du bruke den velfortjente fridagen til husarbeid. Rydding, støvsuging og vasking. Du får ansvaret for alt, helt alene. Du protesterer igjen, og spør hvorfor ikke lillebror må hjelpe til. ”Han er bare 12 år, kjære deg, han er ikke stor nok,” svarer mor. Du sukker, og begynner med støvsugingen.

Et par år senere er det planleggingsdag på skolen. ”Yes, det skal bli deilig å slappe av litt,” tenker du. ”Huff. Dette huset ser jo ikke ut,” sier mor før hun går på jobb. ”Siden du har fri, kan jo du rydde og vaske litt.” ”Men hvorfor akkurat jeg? Hva med lillebror da? Han har jo også fri. Hva skal han gjøre?” spør du fortvilet. Fridagen er i ferd med å bli ødelagt. ”Du er eldst så du får ta litt ansvar,” forklarer mor og tar på seg jakken. ”Han kan jo ta litt ansvar han og. Det er urettferdig,” protesterer du igjen. ”Det er bare sånn det er!”

Søskenkjærligheten er ikke alltid like stor, og en av lillebrors største interesser er å terge storesøsken. En sen høstkveld sitter du stille og fredelig foran pc-en og spiller dataspill. Lillebror sitter på gulvet bak deg og bygger en legoborg. Plutselig får lillebror en veldig god ide. ”Bare et par banditter til nå, så kommer jeg til siste level,” sier du til deg selv og stirrer konsentrert på skjermen. I mellomtiden sniker lillebror seg bort til stikkontakten og røsker ut strømkabelen. ”Hva i alle dager,” roper du, før du snur deg og ser lillebror med kabelen i den ene hånden og et stort, fornøyd glis om munnen. Du røsker til deg kabelen, ser stygt på lillebror, setter den inn og skrur på pc-en igjen. Selvfølgelig må du begynne helt nytt, men etter hvert senker roen seg.

Etter ca en time, har du kjempet deg til siste level og har bare et par banditter igjen. Så finner lillebror ut at han vil dra ut kontakten igjen. Gliset til lillebror er enda bredere, og han får høre hvor dum har egentlig er. Gliset blir bare bredere. Men fast bestemt på at du skal klare ut spillet, setter du deg tilbake foran pc-en, mens lillebror fortsetter med legoborgen.

Lillebror har bestemt seg han og, bruker all sin hjernekapasitet og finner ut at han skal vente til du bare har en banditt igjen før du klarer ut hele spillet. Da pc-en plutselig blir svart igjen, renner det allerede halvfulle begeret over. Du hopper på lillebror, og det blir et forferdelig leven i det tidligere fredelige huset. Under kampen, må legoborgen (u)heldigvis takke for seg, til din brors store fortvilelse. Endelig hevn, endelig! Men hevnen varer ikke lenge. Et par sekunder senere kommer far brasende inn og vil vite hva som foregår. Med tårer i øynene forteller lillebror hvordan du helt uprovosert og brutalt angrep han og den flotte legoborgen. Du prøver å forklare at det var et uhell og at lillebror startet det hele, men det er ingen bønn. ”Gå rett opp på rommet ditt! Det blir ikke noe spilling op deg den neste uken,” kommanderer far bestemt. ”Men han gjorde jo også noe. Han dro ut kontakten! ”sier du fortvilet over å ikke få spille på en hel uke. ”Pell deg opp på rommet før du får spilleforbud en hel måned.” ”Det er urettferdig,” roper du mens du begynner å gå. ”Det er bare sånn det er!”

Og slik er det. Storebror og storesøster blir behandlet som små prinser og prinsesser, mens lillebror og lillesøster blir vartet opp som store, flotte konger og dronninger. Urettferdig? Det er bare sånn det er.