Akkurat nå sitter jeg og skal skrive et kåseri om språklig rasisme… hva nå det er. Striden er mellom vårt kjære skriftspråk bokmål versus det gamle språket til Ivar Aasen, nynorsk… Jeg har fått utdelt et innlegg av en nynorsk journalist med navn Henning Rivedal, som mener at vi driver med rasisme mot det nynorske skriftspråket.

Han sier at folk som mener at ”hundre år med nynorsk er nok” kan sammenlignes med Ku Klux Klan bare på et språklig nivå. Men hva var det Ku Klux Klan gjorde igjen?! Jo, de brant og drepte negre fordi de har en annen hudfarge enn oss. Hadde det vært språklig rasisme i dette landet hadde nok vi tatt på oss de hvite kappene, dannet et massivt tog og hatt verdens største bokbål mens vi danset rundt og sang ”ja vi elsker”. Og ja, Rivedal vi kunne gjort det i åpent dagslys. Nei, det er bra det ikke er så ille som jeg nå skrev, men man kan ikke rope ut rasisme i en hver sammenheng. Tenk om alle som skulle ha nynorsk tentamen skulle begynt å rope ut ”rasisme, rasisme” bare fordi de ikke får skrive på bokmål. Jeg hadde likt å se ansiktet på den læreren som fikk denne opplevelsen. Min mening er at det er ca 70 % av befolkningen som skriver bokmål til vanlig, kanskje mer. Så hvorfor ”tvinge” oss til noe vi ikke liker? Det var en kveld jeg satt med mange kompiser og skulle se James Bond film på NRK. Vi gledet oss for det var en av de beste med selveste Sean Connery. Da filmen begynte var alt som de skulle være. Lyden på full guffe og det samme gjaldt bassen, ny poppet poppcorn på fanget og en kald øl i hånden. Men så skjedde det noe… det var som et slag i hjerte. Da de snakket var det nynorsk tekst som var på skjermen, noe vi ikke var forberedt på og det resulterte i at vi ikke så filmen…

I mitt tilfelle så er jeg en av de som man kan kalle ”rasister” etter Henning Rivedals beskrivelse, men jeg mener at et dikt ikke kan skrives på bokmål. Jeg merker selv at et dikt både høres bedre ut og er lettere til å få en fin rytme til på nynorsk enn på bokmål. Det samme gjelder sanger. Norske sanger høres forferdelig ut, men det finnes unntak som, Bjørn Eidsvåg. Han får mange til å slappe av med den ”rocke prest” pregete stemmen. Men la oss gå tilbake til Henning Rivedal. Hva er problemet hans? Jo, han fikk ikke jobben fordi han ville skrive nynorsk i en landsdekkende avis. Derfor griner han som en liten unge som ikke fikk akkurat det han ønsket til jul. Kanskje han bør søke jobb på stortinget. Jeg har hørt at det er ganske mange der som ikke har hatt lykken i næringslivet og derfor komt inn på stortinget slik at de kan få sin ”sweet revenge”. Der kan han gjøre som Kahn og bruke våre skattepenger til å betale 100 000kr til en tilfeldig spåkone som kan gi han svar på om hvordan det vil gå med det nynorske språket de neste 100 årene.

Om det er noen som kan virkelig si at vi driver med språklig rasisme så er det våre landsmenn i nord, joikere aka Samene. Før var en del av skolereglementet at samiske barn ikke fikk snakke sitt språk ikke engang en liten joik i friminuttet. Tenk hvordan det ville vært og ikke kunne snakke sitt eget språk engang. Da har du en grunn til å klage, men det at man ikke får lov til å skrive nynorsk i en tabloid der de sikkert har bestemt at det skal være en bokmåls tabloid. Da blir det litt patetisk etter min mening.

Riveland blander inn to religionshistoriske personer, nemlig historien om David og Goliat. Som alle vet slo David Goliat i duell, men som dere sikkert vet så var David ganske så liten, mens Goliat var en stor og sterk kriger. Men David hadde ikke akkurat ”rent mel i posen” da han brukte slyngen sin til å kaste en stein på Goliat. Noe som gjorde at David vant duellen. I denne settingen er David (Nynorsk) og Goliat (Bokmål) og den eneste måten ”David” kan slå ”Goliat” er med et språklig våpen som gjør at alle velger nynorsk framfor bokmål.

Riveland skriver også at det er over 600 000 mennesker i Norge som velger nynorsk frivillig. Fint for de… men hvorfor plage de fire andre millionene med det? Norge hadde vært et bedre land om de hadde gjort en ordning som gjorde at folk med bokmål kunne selv velge om de ville ha nynorsk eller ikke og de med nynorsk som fast språk kunne velge motsatt. Da kan man komme på skolen å slippe å grue seg til tentamen eller eksamen fordi du skal ha nynorsk. Man kan da si at de lever i harmoni, ”Ebony and ivory lives in harmony”. For en perfekt verden det hadde vært!