Jeg liker nynorsk. Jeg skjems ikke av det. Nei tvert imot; Jeg er stolt av det. Henning Rivedal skrev i Firda Tidend, en lokalavis i Sogn og Fjordane som helt sikkert ingen leser eller hører mye av, at vi lider av et språklig apartheid her i Norge. Og det har han helt rett i.

Jeg bodde to år i Vestfold, i en liten bygd kalt Larvik, hvor jeg hadde gleden av å oppleve østlendingenes samlede synspunkt på nynorsk. Jeg likte å sammenligne dem med nåtidens FrP; En bunke med reinspikka rasister som ikke kan stort annet enn å syte og klage over ethvert aspekt rundt våre langtidsturister fra Østen. Og slik er også østlendingene når det kommer til vårt kortidsturistspråk. Ifølge dem burde Ivar Aasen brenne lunt i helvete og aldri igjen dra frem sitt gammeldagse språkfaenskap i dagens lys.

Når skal egentlig nynorsk få lov til å sitte fremst i bussen? Når kan den norske befolkning innse at vi trenger et helnorsk skriftspråk? Når skal de resterende fire millionene av Norges innbyggere forstå at vårt land ikke heter Norge, men faktisk Noreg?

Smått om senn ser vi at nynorsk faller lengre og lengre bak i den norske språkkulturen. Nå er det nesten bare uforståelige, gammeldagse, mumlende, dalboende bønder som fremdeles bruker nynorsk. Se på Sogn og Fjordane, for eksempel: De er aktivt for nynorsken, men man kan faen ikke forstå et ord av hva de sier når de blir opphisset. Misforstå meg rett her, jeg har ingen problemer med dem, jeg bare synes at man må få nynorsk tilbake i de urbane strøk. Det er tross alt, i det store og det hele, bare på landsbygda man enda bevarer nynorsken. Med unntak av Larvik, så klart. Men så er da ikke Larvik akkurat Norges navle heller, da.

Jeg ser ofte på nynorsktilhengere som løkformede barn fra andre byggelag. Det er ikke det at de gjør noe, det er det at de ikke gjør noe som gjør meg så urolig. De går rundt og slenger med leppa og mener bokmål er så forferdelig, akkurat som bokmålstilhengerne – som de selv hater så intenst. Men når en nynorskhater kommer i nærheten av en nynorskdebatt, blir de truende, kalde i øynene. Når som helst kan de frike ut. Men nynorskfolket kommer med de samme gamle glosene; “Det er vår kultur. Vi liker det.” og “Aasen var en god mann, som samlet Norges dialekter”.

Slikt hjelper da faen ikke! Vi må komme på noe nytt, noe som kan få de hersens bokmålselskerne til å rekonsiderere sitt standpunkt til nynorskens herlighet og nostalgi. Oss nynorskelskere sitter for tiden i opposisjon, og er redde for å ytre våre meninger. Vi tørr ikke å gå lenger enn lokalnyheter for å vise hva nynorsk er i stand til. Den eneste jeg kjenner til som aktivt går frem og sier nynorsk er et helvetes fint språk er Are Kalvø. Han mener nynorsk er sexy. At når han nærmer seg kvinner og åpner kjeften så skummer det i kjønnsleppene deres. På nynorsk kan han si hva enn han ønsker, og uansett hva han snakker om så høres det dypt, sexy og filosofisk ut. Dette stemmer vel således ganske godt. Det skummer godt når nynorsken kommer frem.

Men jeg driter vel i hva østlendingene synes. Og dertil alle andre også. Det er vel deres problem at de synes at nynorsk er som dårlig kaffe tidlig på en mandags morgen. Hva angår vel det meg? Det er deres valg hvorvidt det skal skumme når de åpner kjeften sin.