Sumobryting er en forferdelig sport der folk skal prøve å dytte hverandre ut av en ring. Og det verste er jo at de fleste deltagerne i denne sporten er halvnakne menn i 40 åra og veier 200 kilo. Og disse mutantene skal prøve å skubbe hverandre ut av en ring. Det sier jo seg sjøl at ikke kan gå bra. De ser ut som 2 homser som ruller rundt men egentlig er det å slå ut den andre for å vinne, det er heilt meningsløst.

Når man vinner en kamp er det vinneren som står igjen, men jeg skulle hjerne ha vert han andre så jeg hadde sluppet å stå i frontlyse halvnaken og svær. Og tro at du har vunnet mens alle andre tenker at du ser helt forferdelig ut og helst vil gå ut av arenaen og finne på nokke annet. Heller det en å se på tullete sværinger og det er jordskjelv hver gang noen detter eller setter foten ned. Og det kommer et vindpust av all luften som presses vekk når en 200 kilos homse detter.

Jeg vil jo si at det beste ved denne sporten er at de to som er i ringen har god tid til å bli kjent med hverandre før kampen er over fordi det tar så lang tid før en kamp er ferdig. Og grunnen er enkel. nor to 200 kilos menn løper eller hopper inn i hverandre så kan det umulig gå bra. Det er akkurat som om to  2 tonns biller kjører inn i hverandre. Eneste forskjellen er at det er morsommere å se og høre på nor to sumobrytere gjør det. Det er den mest komiske lyden nor de treffer hverandre med hud til hud. Skikkelig klask.

Det kan umulig være et mål å bli sumobryter. Du må være svær, du må være stor, du må gå lite kledd offentlig og det verste av alt. Det tar ganske lang tid til å bli 200 kilo. Man har rett og slett ikke tid til å bli sumobryter. Her snakker vi flere år med spising og ingen utdanning. Daffete liv altså. Og for å toppe alt så må du utvide dørene dine hjemme. Da blir det for drøyt. Så rett og slett ikke sats på å bli sumobryter med mindre du er homse og veier 150 kilo.