Et hvert barn... Beklager, et hvert menneske ønsker seg superkrefter. Noen mennesker har lyst til å kunne fly, andre har lyst til å stoppe tiden. Selv har jeg lyst til å styre andres tanker. Men hva er det egentlig som definerer en superhelt? Dette skal vi prøve å komme til bunns i.

Det første som slår en når man tenker på en superhelt, er Supermann. Han er stereotypen. Nerd på dagtid, men en kjempekul, macho helt uten briller når det trengs. Han er fra en annen planet og er nærmest uovervinnelig. Legg merke til nærmest, for en superhelt er ikke kul uten en svakhet som gjør dem menneskelige. Supermann er hyperallergisk mot en grønn, lysende romstein.

Ikke alle superhelter har så store, mektige superkrefter. Ta for eksempel Animalman. Han kan ta egenskaper fra et hvilket som helst dyr, som for eksempel en maurs fart eller en flues reflekser. Disse superheltene er ofte mer menneskelige og er lettere å relatere seg til. Batman og Ironman mangler superhelter, men er desto mer menneskelige. Lynvingen er min favoritt, fordi han er en fornuftig og solidarisk superhelt med bein i nesa.

Superkrefter er dermed ikke et nødvendig likhetstrekk, men hvordan blir de forklart når verden er så opptatt av fysikk? Jerven og de andre i X-men forklarer det som mutasjoner, og jeg tror gjerne på Professor Xavier. Supermann er fra en annen planet og eier derfor alle skurkene han møter på. Attar andre superhelter har utviklet gadgets, blitt bitt av edderkopper eller har fått et lass med radioaktivt avfall kastet over seg. Noen hevder til og med at evolusjonen har ført dem videre, noe vi får se i serien Heroes.

Heltemot er noe som går igjen i alle superhelter. Det er viktig at de har et bredt følelsesspekter, men de bør helst være heltemot der inne blant modigheten. En superhelt bør føle på hva han eller hun gjør. Ta Batman som et eksempel nok en gang. Han nekter å drepe sine motstandere fordi han er en superhelt som ikke kunne taklet å drepe noen. Spiderman har et kjærlighetsliv med den ikke helt fagre Mary-Jane. Min misnøye med utseendet hennes kommer forresten av hennes stygge navn. Hvorfor kunne hun ikke ha et mer catchy navn som Clark Kents Lana Lane? Ordrim er essensielt for superheltmaker. Heltemot er uansett et godkjent likhetstrekk.

Mitt tredje forslag til likhetstrekk blant superhelter er klesdrakten; alltid en trang trikot eller annen form for lettkleddhet. Vi skjønner at Supermann og Lynvingen vil vise frem magemusklene, men det får være grenser for hvor langt man skal strekke seg for å vise at man har noen timer på treningssenteret. Til og med Hulken, den styggeste og grønneste superhelten kommer i en liten lilla boxershorts, bare for å vise seg frem. Mange superhelter har også kappe, maske eller noe annet som gjør kostymet deres komplett cheesy. Men ikke at vi klager, det er jo tross alt slik vi liker superheltene våre.

Konklusjonen blir at en superhelt er et menneske som er så modig at de tør å gå ut i offentlighet for å bekjempe kriminalitet, iført dristige kostymer og mote fra åttitallet. Disse menneskene kan godt ha alle superkreftene i registeret, men klessmak? Aldri!