Sykkler er en miljøvenlig transportmiddel som blir brukt over hele verden. Sånn vill det være også lengre fremm i tiden.

Verdens første sykkel ble ikke konstruert før slutten av 1700 talet. Det tok flere ti år før de klarte å somle bort til dagens sykkler, med to hjul, sete, pedalerm, og til slutt en kjede til å få bakhjuls drift. Men jeg tror ikke det var så lett. Tenk på hvor mange skrubbsår og vonde kne det hadde kostet.

Men sykkling det er farlig det!!! Det fikk jeg ganske raskt erfaring om den gangen, da jeg kompisen min lekte politi og tyv med sykkel. Jeg og min sykkel som var tyv, prøvde på en bratt bakke da politiet kom etter. Jeg hadde ikke helt kontroll så jeg bremset hardt med forbremmsen. Selvsagt ble det slik at jeg fikk løfta bak hjulett 180 grader og lande med huet på asfalten. Jeg tror jeg kan takke gud for at jeg hadde overlevet, eller mamma, for heldigvis hadde jeg på meg hjelm som mamma tvang på meg. Hjelmen delte seg i to.Derfra fikk jeg min første hjernerystelsem. Dette kjedde sommeren 2000 det var tider det!

Foreldre er ikke klar over hvor mye ulykker og tårer sykklen fører til små gutter, ja, for det er som regel guttene som oftest havner i grøfta. (noe som aldri jeg skjønner årsaken til!). Det blir ikke levert fullstendig skademelding til mor og far hver gang slikt hender. De uhellen mor og far vite om, er bare toppen av isfjellet! Likevel forsetter vi å kjøpe sykler til ungene våre. Hvorfor ikke heller kjøpe kniv? Eller fyrstikker?

Men der er jo ikke til å komme bort i fra, at om du skal komme deg fra et punkt A til punkt B og avstanden ikke er for lang , så er det mye bedre billigere og mer økonomisk og bruke sykklen. Hvis du skal kjøre bil fra f.eks Nyjordet til Rimi med bil, kommer det til både koste miljøvet og bensin pengeer (som er ganske høye). Sykklen kan jo også være menneskets beste venn. Derfor behandle dem veldig vennlig ikke minst smøreolje og vaske etter hvert sesong, da har sykklen mindre ansynlighet for å rustne.

Sykkeln og deg er bare to av mange finder i trafikken; den værsete er sjølvsagt Taxisjåføren. Det er en hva som helst nydelig dag, sola skinner fra skyfri himmlen. Tråkktåkk! Du er på sykkeltur, på vei bort frat by livet og til skogen. Nå skal bare et lyskryss til før jeg kommer til terrenget. Tråkktråkk! BREEEEEEMS!!!!! Den redselfulle, skrekkelige lyden av gummin mot tørr asfalt bryter plustelig.

Det går noen millisekkunder før en dør blir slengt opp, og der står han: ’’ Sjå deg for, din jævla syklist!!’’, og ein finger blir avfyrt i været , før han svir litt gummi igjen, og forsvinner som et lyn ned gata. En stund går, men etter at det verste sjokket har sluppet taket, inser du at du er heldig som får leve og tråkke vidare.

Når du har lappa dekke for andre gang og endelig har kommer ut i skogen finner du straks ut at du ikker er alene. For det er sant som en gang ble sagt:’’En ser ikke skogen for bare syklister! ’’ god sykkeltur! Og husk det er aldri forsent.... å ta trikken